Joda, igjen en 60.000 ord lang klagesang om fisken som ikke beit, og udugelige flaksetroll som sniker til seg min fisk.
13. mars, 2008: Bilder fra vinterens Bahamas-tur
Ja, nå er det lenge siden forrige Bahamas-tur. Kanskje mangler det litt fantasi og kreativitet i turplanleggingskomiteen for tiden, eller kanskje bare
bonefish er sterkt vanedannende?
Her er iallefall et lass med bilder
fra februar 2008, og som en ekstra service til de svaksynte finnes de jo også i større utgaver.
9. januar, 2008: En måned på Bahamas!
Som vanlig ble Norge igjen ble kåret til verdens beste land å bo i senhøstes 2007. Det var dog ikke helt utenkelig at juryen i hovedsak hadde basert sin avgjørelse på naturskjønne prospektkort fra vestlandsfjordene, iallefall hadde jeg store problemer med å hente frem patriotismen der regnet og snøen vekslet på å hølje ned i den solforlatte hovedstaden. Akkurat i det jeg skulle hoppe fra Vaterlandsbrua og gjøre slutt på lidelsene, kjente jeg noe rart i jakkelomma... Jaså, en billett til Bahamas med åpen retur? Ok da. En måneds tid burde passe bra. Igjen var det bonefishen som skulle tas. Verdensrekord i ikke å fatte seg i korthet ble det også. Jeg fisket bonefish til jeg ble grønn i trynet. Så tok jeg en pause. Og så fisket jeg litt mer. Historie her
16. Desember, 2007:
Februarturen til Bahamas 2007 er reformatert og oppdatert med et unikt blikk bak scenen, den usminkete sannheten om diverse idioter og annet som måtte irritere meg.
[Nyhetsarkiv]
Bahamas 2008 [13. jul, 2008]
Ja, så var det vel dags igjen med en liten fisketur. Det er mulig at Einar Gerhardsen hadde snudd seg i grava av denne lettsindige holdingen til arbeidsliv og gjentagende
forfall til dugnader i borettslaget, men det gir jeg ærlig talt faen i. På 60-tallet hadde datidens glupeste fremtidsforskere kommet frem til at i år 2000, jo da ville vi
saktens ha hytte på månen og fly til jobben med Citroen-lignende froskecabrioleter lakkert i metallic pastellfarger. I etterpåklokskapens navn konstaterer jeg at de kanskje
ikke traff innertier på alle spådommer, men et interessant poeng hadde de iallefall funnet frem til. I år 2000 ville produktiviteten være så høy at man bare ville behøve å
arbeide èn dag i uken for å opprettholde en god levestandard, resten av tiden kunne uten minste dårlig samvittighet tilegnes hobbier av ymse slag.
Menneskeheten hadde åpenbart rotet seg bort i et blindspor hvor vi vanlige dødelige hadde blitt frarøvet våre prognostiserte 180 ekstra feriedager
per år. Payback's a bitch. Jeg ringte flyselskapet (hvor jeg nå bare starter samtalen med "hei,
det er meg igjen"), fant frem solkremen og satte kursen mot Bahamas igjen.
[les mer].
Bahamas 2007, del to [8. jan, 2008]
Som vanlig ble Norge igjen ble kåret til verdens beste land å bo i senhøstes 2007. Det var dog ikke helt utenkelig at juryen i hovedsak hadde basert sin avgjørelse på naturskjønne prospektkort fra vestlandsfjordene, iallefall hadde jeg store problemer med å hente frem patriotismen der regnet og snøen vekslet på å hølje ned i den solforlatte hovedstaden. Akkurat i det jeg skulle hoppe fra Vaterlandsbrua og gjøre slutt på lidelsene, kjente jeg noe rart i jakkelomma... Jaså, en billett til Bahamas med åpen retur? Ok da. En måneds tid burde passe bra. Igjen var det bonefishen som skulle tas. Verdensrekord i ikke å fatte seg i korthet ble det også. Jeg fisket bonefish til jeg ble grønn i trynet. Så tok jeg en pause. Og så fisket jeg litt mer.
[les mer].
Bahamas 2007 [21. Aug, 2007]
Etter to vellykkete turer til Abaco i 2004 og 2006, var det liten debatt om hvor fellesturen skulle gå i 2007. Selv Mr.B gledet seg som en unge og trøstekjøpte Tibor-vinsjer i vilden sky, til
tross for noe beskjeden fiskemessig uttelling på de foregående turene. Kanskje var han ovenpå fordi Julern med nød og neppe ungikk amputasjon av foten i fjor og derfor neppe ville klare å
hevde seg i årets oppgjør. Eller var det simpelthen fordi vi skulle ha med to ferske førstereisgutter som lett burde kunne bankes ned i støvlene og ydmykes i tur og orden? Spenningen var
til å føle på i uken før avreise, og selv bidro jeg etter beste evne med å dikte opp nye innreise- og flybagasjekrav for våre mindre bereiste nybegynnere. For å sette en ekstra spiss på det
hele utlovet jeg gratis business-class oppgradering til den som halte inn størst fisk, nå var det slutt på tullpratet om heder og ære, nå var det faen steike meg alvor. Kunne vi holde Mr.B sin
uforskammelige griseflaks i sjakk tre turer på rad? Ville ferskingene utfiske oss gamlekara? Kanskje verdens mest langtrekkelig fiskehistorie til dags dato, men det er ikke lett å fatt
seg i korthet når turen viste seg å by på både kjempefisk, værskifte, ukontrolert hårvekst og solstikk.
[les mer].
Bahamas 2006 [21. Aug, 2007]
Vinteren 2005 gikk i glemmeboka når det gjaldt bonefish. Mr.B var midt i en frentisk prosjektinnspurt et sted i Øst-Europa, jeg var sendt til Beijing for noen måneder, og Julern
måtte konte i O-fag etter å
ha blingset på kalenderen og like godt befunnet seg på en fjelltopp speidende etter vak mens Kiwi-kameratene på folkehøgskulen skrev så blekket sprutet. Men nå var det 2006 og vinteren herjet
med vårt forblåste
fedreland. Mr.B fantaserte stadig om å bli kommandert rundt av en pygmèguide i Mexico, men etter å ha fått en hemmelig utskrift fra Mr.B sin optiker, ble Julern og jeg enige om vi ville være
tjent med uguidet fiske med med vår mysende venn på slep, så Mexico-veto ble fremsatt ubetinget. En flott tur ble det, litt avbrutt av en storm, og Julern trakk det lengste strået med
en flott fisk i 10 lbs klassen, selv om det
nesten kostet ham "an arm and a leg" som de sier på utenlandsk.
[les mer].
Se forresten også en Røverhistorie i bilder.
Bahamas 2004 [21. Aug, 2007]
Jeg var fortsatt totalt hektet på bonefish men drittlei av Mexico. Fisken var for småvokst, budsjettguidene vi hadde råd til var mer irriterende enn hjelpsomme, prisene hadde gått i været, og
det var på tide å prøve noe nytt. Jeg stakk på oppdagelsesferd til Bahamas, opplevde kanonfiske og sendte sporenstraks ny turplan til Mr.B som hutret og frøs på andre siden av
Atlanteren. Julern hadde stått i skammekroken lenge nok og diktet opp en røverhistorie om å besøke noen slektninger i USA for å få fri fra ørrethøyskolen i New Zealand, og vips så
møttes vi alle på Abaco Bahamas. Vår første gang uten guide, og som planlagt hadde jeg en stor fordel over de to andre tullingene ved mitt prøvefiske året før. En kjempetur, selv om vi kasta
bort verdifulle dager på en fruktløs båtekspedisjon etter at noen (husker ikke hvem) fikk vanskeligheter med lese kart og gps..
[les mer].
Mexico 2003 [21. Aug, 2007]
Det hadde atter en gang blitt vinter i Norge. Mr.B og jeg hadde helt siden fjorårets fiaskotur til Mexico planlagt en hevnaksjon, og nå var oppgjørets time kommet. Vi flyttet litt på datoen,
offret en
kattunge til værgudene og krysset fingrene for godvær. Igjen bar det til Punta Allen og vår tvilsomme vertinne Sirena, mens Julern spakt spurte om oppdateringer på epost der han satt i eksil på
andre siden av jordkloden i Judas-skammen fra 2002.
Været ble ikke så ille, tequilaen rant som vårflommen i Drammenselva, og Mr.B landet en gigantisk bonefish i bankende bakrus. Dette er sterkt vanedannende.
[les mer].
Mexico 2002 [21. Aug, 2007]
Etter at Julern og jeg hadde lagt bak oss to opplevelsesrike turer til Mexico på jakt etter bonefish, kom det mildt sagt overraskende på da Julern i januar 2002 så smått begynte å ymte
frampå om at diverse eksamener og gruppearbeid ville ta hele hans oppmerksomhet denne vinteren. Neimen så flott da Judas, tenkte jeg og startet forhandlinger om tursamarbeid med Mr.B. Kunne han
drikke sin tilmålte andel av tequila uten å mukke, hadde han pass og fiskestang, og ikke minst var han villig til å kjøpe en tullete stråhatt slik at vi kunne vandre sammen i
full symmetrisk harmoni på den mexikanske flatsen? Joda, brikkene falt på plass, fiskekontrakt ble undertegnet over en skål av duggfriske halvlitere, jeg fant frem til et mildt sagt snodig
kvinnemenneske i Punta Allen som tilbød fiske og husvære enda billigere enn i fjor, og så dro vi mens duste-Julern satt og nileste til eksamen i elektrisk databehandling. Da vi kom hjem skjønte
vi hvorfor det
generelt anses som risikabelt å dra på tur i februar/mars med alle kaldfrontene som lusker...
[les mer].
Bahamas 2006 i selektive bilder [1. Des, 2006]
Bonefish-turer har etterhvert blitt et fast innslag for oss på vinterstid. Etter at vi gikk lei av småfisken i Mexico, setter vi nå som regel kursen mot Abaco, Bahamas. Her er
fisken større, og vi klarer oss også fint uten guide og båt, selv om vi noen ganger må gå til krampa tar oss uten for å finne en enslig liten bonefish. Første fellestur hadde vi
i 2004, og pga av tullete jobber og geografisk plassering rundt på jorden tok vi bonefish-fri 2005, men i 2006 var vi tilbake. Tullehistorie siden jeg ikke gidder å skrive så
mye.
[les mer].
Trysil'2001 [4. januar, 2004]
Den årlige turen til Trysil fant som vanlig sted i juli. Særskilt høy whisky-faktor ble det på denne turen, men men... Litt fiske ble det også tid til innimellom all halvsovingen langs elva. Ikke uventet fikk vi også besøk av den Emphera Danica, den feteste døgnflua i Norge. Hadde det ikke vært for at jeg egentlig er ganske hjelpesløs med tørrfluer og mine psykiske komplekser for størrelsen på ørreten, kunne dette blitt den perfekt tur.. Istedenfor ble den bare skikkelig bra.
[les mer].
Mexico'2001 [1. juni, 2001]
Julern og jeg hadde en høne å plukke med Mexico. Vår tur fra 1999 sklei fort ut i fyll og fanteri, og det eneste vi hadde å vise til ved hjemkomsten var en ynkelig liten bonefish og mange pinlige historier om utaggerende feriefyll i kjent norsk stil. I februar pakket vi fiskesakene og dro nedover igjen, og resultatet kan du lese om her -- vår beste fisketur til dags dato!
[les mer].
Familietur'2000 [12. mars, 2001]
Den tradisjonelle sjøørretturen i Nordland med familien er endelig på web. Aldri hadde denne elva sviktet, men om den en gang skulle svikte, så var dette året. En begredelig sesong har det vært, og jeg ble hardt angrepet av Y2k-problemene.
Så da spørs det denne magiske Nordlands-elva kunne reise kjerringa...?
[les mer].
Trysilelva 2000 [20. juli, 2000]
Den årlige turen til Trysilelva hvor ukontrollert klekking av Ephemera Danica skulle lokke storørreten opp til overflaten. Som vanlig i år, var ikke akkurat værgudene på vår side, og det ble en ganske spesiell tur hvor det gikk endel whisky. De få fiskemessige høydepunktene er oppsummert her.
[les mer].
Fisketuren fra helvete! [20. juli, 2000]
Årets første tur med meg og Julern, hvor vi skulle fiske både ørret og laks. Dette ble turen hvor absolutt alt som kunne gå galt, gikk galt. En pep-talk for resten av verden, antar jeg..
[les mer].
Familietur 1999 [10. september, 1999]
Den årlige sjøørretturen til Nordland, med et tilbakeblikk på sesongen som gikk. Med fjorårets suksess friskt i minne skulle denne turen egentlig bare være en formalitet, men hvor ofte forløper fisketurene som jeg har tenkt meg på forhånd?
[les mer].
Tur til Trysilelva 1999 [18. juli, 1999]
Endelig årets etterlengtede gjensyn med Trysilelva. Håpet var å treffe Danica-klekkinga akkurat som i fjor, da vi opplevde et kjempefiske. Men ville været og klekkegudene stå oss bi på denne turen også?
[les mer].
Trysil'99, the Cartoon [18. juli, 1999]
En liten parodi på hovedhistorien. Snakkebobler og usammenhengende vås. Er nok mest interessant for de som var med på turen selv. Men det er jo bare å ta en titt: [les mer].
Mexico'99 [25. april, 1999]
Lei av kulde og vinter snudde jeg og Julern ryggen til sjøørretfisket i fjorden denne våren. Vårt mål var bonefish, og kanskje også en permit eller tarpon hvis vi var heldige -- alle tre fisker som får sjøørreten til å se ut som en dassmort i kampvilje. Ulempen er at de er utelukkende lever i vesentlig varmere strøk enn Norge, og dermed satt vi på flyet til Mexico..
[les mer].