Det er sikkert noen som vil protestere mot snellefilosofien min, men jeg fisker stort sett bare etter vanlig ørret og sjøørret. Til det trenger man ærlig talt ikke brems på snella. Dessuten har jeg to stk. hender, og de stoler jeg mye mer på enn et stykke overpriset metall. I forhold til tørrfluefiske med tynn fortom kreves bare at snella klarer å gi line uten at fortommen ryker. Det klarer 99% av alle sneller, selv om det sitter 0.12mm spiss på. Blir det noe kluss, f.eks. ved at bremsen er treig og rykkete, ja, så har man fortsatt to stk. hender som kan brukes. Og det er jo noe av det mest spennende med fluefiske; nærkontakt ved kjøring av fisk. Kjøper man dyre sneller for slik type fiske, er man enten en skaphaspelfisker eller en jålebukk. For meg er snella en salderingspost, et sted å spare penger som trengs til en god stang. Verre er det ikke.. :-)
Ørretutstyr
|
|
Dette er det letteste utstyret jeg har, for finfiske etter vakende ørret og harr. Den nye serien fra St.Croix (Ultra Legend) er bygd på Graphite 4, hva nå enn det betyr. Sett i forhold til andre stenger med lignende Graphite teknologi, er den iallefall veldig billig. Jeg prøvde masse stenger før jeg endte opp med denne (Powell, Winston, Scott osv.), men likte St.Croix'en best. Den er kanskje litt vel rask i aksjonen for min smak, og den knekker totalt sammen hvis man prøver seg med litt god gammeldags muskelkraft, et fenomen jeg ikke er helt ukjent med. Men hvilken stang i klasse 4 gjør ikke det? Butt-delen av stanga knakk forrige sommer (1998), helt uten grunn, og det var litt surt. Den er imidlertid bygd opp igjen nå, og jeg er rimelig godt fornøyd med den. Snella er iallefall lett nok. Loop Graphite veier 86 gram, og den har ikke noe unødvendig stæsj som brems og annet tull. Den ser imidlertid passe stygg ut, men sånn sett matcher den stanga veldig bra (første stanga jeg bygde selv). Jeg har også inntrykk av at Loop-snella skal gå i tusen biter hvert øyeblikk, men foreløpig har det ikke skjedd. Jeg kommer ikke til å kjøpe en slik Loop til, tror jeg. Tror også den gjøken som designer disse Loop-sakene trenger en ny pàsser eller noe sånt, for spolen er vel ikke helt 100% rund.. Men totalt sett har jeg fått mye for pengene her, og det er et helt kurrant ørretfiskeutstyr. |
![[St. Croix logo]](gfx/stcroix.gif){kind=small}
|
|
Denne stanga ble egentlig kjøpt fordi jeg ikke var så glad i St.Croix'en på slutten av forrige sesong (1998), offisielt var begrunnelsen at en #4'er-stang blir litt for lett i vind, og derfor MÅ man jo simpelthen ha en #5-er. :-) Jeg var med Amund ut til favorittsjappa hans, Jarle & Bjørnar Fluefiske på Lillestrøm, og Julern og jeg sto og kastet ulike stenger i mange timer. STS905 passet meg perfekt, og det tok ikke mange minuttene før backingen fløy utover plenen. Klart, man burde jo kanskje tenke litt på korte kast og presentasjonsegenskaper i denne klassen, men når vi tester stenger bruker vi normalt tre faste kriterier: Lengde, Lengde og Lengde. :-) Jeg burde kanskje ha kjøpt en firedelt utgave, men det var den todelte varianten jeg prøvde, og jeg gidder ikke å ta sjansen på at den firedelte stanga var anderledes. Forhandlern hevdet selvsagt at de var prikk like, uten at det gjorde nevneverdig inntrykk på meg. Det blir spennende å prøve ut denne stanga under ordentlig fiske i sommer, jeg har iallefall store forhåpninger til den. Hadde litt problemer med å få epoxy-lakken til å herde skikkelig på stangsurringene (også denne er selvbygd), så spenningen ligger på flere plan her. Jeg kommer ikke til å humoren i flyvende stangringer, that's for sure.. :-) Da får vel Julern ta sitt lille kjøre-over-med-bilen-triks med påfølgende testing av denne livstidsgarantien.. Fikk tak i en Daiwa SF708 snelle meget rimelig, samme som jeg bruker til sjøørret, og den passer fett til ørretfiske også (dvs. grei lagringsplass for WF5 snøre) |
Sjøørretutstyr
|
|
Dette var det første fluefiskerutstyret jeg fikk meg, og det har jeg (mis)brukt ivrig siden 1991, mest aggresivt fra 1993 og utover. Og jeg blir bare mer og mer fornøyd. Hardy-stanga har mang en gang fått store fluer deisende i stangkroppen, og jeg har brukt i den saltvann i mange år (også i noen år uten å skylle den etterpå) men den bare keeps on going. Aksjonen er nybegynnervennlig, og stanga er veldig lettkastet, men det er likevel nok punch til å få fart på snøret ettersom man blir flinkere til å kaste. Daiwa-snella er om mulig enda mer robust enn stanga. Snella er skikkelig billig, den kostet vel 350kr i 1991, og den er utvilsomt verdt hver krone. Også den har jeg brukt i saltvann i mange år (uten skylling), og den har fått så mye juling at det er rart den fungerer. Men fungerer gjør den, helt perfekt. Spolekanten er forholdsvis brei, slik at man kommer lett til med fingre for å bremse ved utras. En snelle jeg er utrolig fornøyd med, og den kommer sikkert til å vare i 10 år til, minst. Har dog vært borte i Daiwa-sneller som har vært dårlige, men disse er laget i Korea. Min er laget i Japan. |
![[House of Hardy-logo]](gfx/hardy.gif)
|
|
Dette røklet ble kjøpt i panikk før turen til Mexico påsken 1999, og det er et skamfullt innslag i min ellers plettfrie line-up av billige sneller. Det er litt flaut å komme med dyrere snelle enn stang, men jeg har tenkt å bruke den til nattfiske etter sjøørret, og om natten er alle sneller grå.. Men dette er helt kurrante saker --noe annet er ikke å forvente når de er kjøpt av Amund Foss. Stanga er myk og ganske treig i aksjonen, hvilket passer meg glimrende i denne vektklassen, fordi den ikke knekker totalt når feminin homoteknikk vrakes til fordel for rå muskelkraft (that's me!).. Når jeg en sjelden gang også får spent opp stanga riktig, flyr snøret rett og slett langt pokker i vold, og sånt liker jeg! Med klumpesnøre er dette et veldig bra alternativ til #6/7-Hardy stanga når jeg trenger noen ekstra meter eller når det blåser. Eller hvis det er stor fisk å få. (yeah, right!) Ingen ting å utsette på snella, den er smooth nok til fint tørrfluefiske, og bremsehendelen er smart laget som en skive rundt spolen. (men ikke smart nok til at ikke jeg får snøret klemt fast under der innimellom) |
Fotoutstyr
|
|
Jeg har selvfølgelig investert tungt i kamerautstyr. Eller var det kanskje investert i tungt kamerautstyr? Det føles iallefall slik når jeg drar på tur --det er ikke mye julaften å drasse på dette, det skal være sikkert. Dum som jeg er, har jeg selvfølgelig satset på dyrt og knallbra kamerahus, mens objektivene stort sett er billige plastikk zooms. Blir ikke bra bilder av det, men det er stas med et kamerahus som ser fett ut.. (er jeg kanskje litt for ærlig her nå??).. F90x + SB26 Dette er rett og slett helt topp utstyr. Som alt det står Nikon på, er det dyrt, men også bra.. Vivitar 19-35mm f/3.5-4.5 Må stoppes ned noen blendere, men svært god i forhold til prisen (lav). Kjekk å ha til landskapsbilder og selvfølgelig når storfisken biter. Eller når småfisken trenger litt ekstra punch med 19mm.. :-) Vivitar 100mm f/3.5 macro Også et svært billig objektiv fra Vivitar. Ikke veldig solid bygget, og går nok i stykker om ikke så lenge. Tar 1:2 macro i utgangspunktet, men ned til 1:1 med et jalla-closeup filter på. Autofokusen er ekstremt treg, og det er meget irriterende. Med close-up filteret er autofokusen tilnærmet ubrukelig, så dette er i praksis bare et ordinært 1:2 objektiv, og det får man i mange standard-zoomer for tiden. 100mm gir en behagelig arbeidsavstand, men krever til gjengjeld ned til f/16 nok dybdeskarphet til insekter.. Ouch. Helt akseptabel optisk kvalitet, IMHO. Nikkor 28-70 AF-D f/3.5-4.5 Standard-zoomen som sitter på kameraet 90% av tiden. God optisk kvalitet, men merkbart bedre hvis nedstoppet til f/5.6-8. Rask AF og alt helt kult med dette, kanskje foruten litt liten brennvidde.. Nikkor 80-200 AF-D f/4.5-5.6 Lett plastikk-zoom. Helt akseptabel kvalitet i 80-140mm, men på 200mm er dette objektivet like skarp som Steinar Bastesen i en finansdebatt, dvs. ikke veldig oppegående. :-) Brukes sjelden, og når jeg innimellom drar det frem, skulle jeg som regel svært gjerne hatt en 300mm.. Oh well.. Inni kameraet setter jeg helst Fuji slidefilm, med Provia og Velvia som klare favoritter. Det meste ser platt ut sammenlignet med disse "Disney-fargene". Men jeg har ikke fått testet Kodaks alternativer her (E-100S, E-100SW og EBX-100). Negativfilm liker jeg ikke noe særlig, selv om jeg saktens kunne trengt litt ekstra exposure latitude noen ganger.. Ok, film er nå en ting, minst like viktig er runden i Photoshop etterpå.. :-) |
|
|
Lekkert lite vanntett kompaktkamera. Det er meget lett, kan brukes under vann (5m), flyter, enkelt å bruke. Får plass i fiskevesten uten problemer, og det skulle således være et perfekt fiskekamera.. Men det er det ikke.. Iallefall ikke mitt eksemplar. Mitt kamera er helt bort i natta optisk, og jeg er langt fra fornøyd med det. Har laget en liten review av denne her: http://figen.com/canon_as-1/. Det kan se ut som om mitt kamera går helt amok når det brukes i sterkt lys, som f.eks. på bonefish-flats i Mexico. Da måtte kameraet ned til minste blender (f/22 - max lukkertid er bare 1/250 sek), og resultatene ble ikke veldig pene. Har klaget til Canon, men de var strålende fornøyd med kameraets prestasjoner, og da kommer man ikke langt. Kjenner imidlertid andre med identisk kamera som ikke har hatt slike problemer med optikken, men om det er en svakhet med lysforhold eller mitt eksemplar er ennå ikke helt klart. Forhåpentlig blir dette klarere i løpet av 1999-sesongen. Forøvrig får kameraet pluss for stor og lys søker samt svært enkel bruk. Minus for at det er vanskelig å vite om bildet faktisk ble tatt (og det er ikke helt pålitelig her). Også stort minus at macro-mode for undervannsfoto er en knapp som må holdes inne, langt unna utløserknappen. Det betyr at man må bruke to hender, som er en stor ulempe ved f.eks. snorkling. Irriterende at tilbakespoling av film kun er automatisk, ikke funker den alltid heller.. Test dette kameraet jævlig nøye før du kjøper et slikt! |
30/06-1999. Christian Figenschou <figen@figen.com>.