Trysilelva 2000Single barrel Glen Danica |
| # Kommentarer | Bilder | Forsiden | Site Map | |
Fisking handler til stor grad om å være på riktig sted til riktig tid. Jeg har vel etterhvert utviklet det til en kunstform å få til det motsatte, men med Trysilturen er det iallefall en ting som er sikkert, nemlig klekking av Ephemera Danica omtrent på denne tiden. Danica-en er vår største døgnflue som lever i strømmende vann, og den er selvsagt mye mer edel og grasiøs enn sin gjeddedammskollega Ephemera Vulgata. Massiv Danica-klekking betyr at bordet er dekket, for ørret, sik, harr, ender og måker.. og muligens også fluefiskere.
(1) Regn og sol om hverandre. (2) Dariusz og Petter ute i regnet. (3) Dariusz og Amund en sjelden stille ettermiddag.
Danicaen var i rute. Det klekket allerede en god del da vi kom. Normalt er ikke fisket på topp før noen dager etter klekkestart, gjerne kombinert med et skikkelig spinnerfall. Sistnevnte så vi ikke så mye til denne uka, sannsynligvis fordi det var for kaldt og for mye vind. På dagsbasis er fisket som regel best like før eller etter en klekking. Eller med andre ord: det er lettest å få fisken til å ta en imitasjon når det ikke tre tusen originaler på vannet. Strengt tatt så vet vi vel ikke om det er like bra før en klekking, for vi starter aldri å fiske før ved 13-tiden. En døgnrytme som åpner for både nattfiske og nattwhisky. Kanskje spesielt det siste.
Klekkingen foregikk jevnt og trutt, men ikke på langt nær så eksplosjonsartet som det var i 1998. I tillegg var det også noen få vårfluer i lufta, og de dustete gule små flatdøgnfluene var jo også representert.
(1) En danica. (2) Enda en danica.. (3) Og en jævel til..
Og så var det jo noen vårfluer da. Noen få store om dagen, og en haug med småfluer om kvelden..
Av alle ting så ble årets største fisk en lake.. Ja, en lake. Det er en lite attraktiv bunnfisk, som også er forbløffende stygg.
Ferskvannstorsk. Julern sto ved hytta og fisket på en ørret på slutten av dagen, mens vi andre sosa rundt og egentlig ikke gjorde noe fornuftig. Eirik fikk da øye på styggedyret, som sto og slappet av på en meters dyp like ved land. Påfallende lettskremt var den ikke, for det var ca. 30 centimeter unna den ene vadestøvelen til Julern.
Da var det frem med jiggen til Eirik, og etter nøye veiledning fra endel selvutnevnte lakespesialister på land, danset jiggen foran laketrynet nede i elva. Uten respons. Etter ti minutter og like mange direkte treff med jiggen i hodet på skadedyret, ble den endelig irritert og beit på.
Laken er visst like smart som den er vakker, for magen var full av store stein. Det er tydeligvis en alternativ tolkning av de fire matgruppene som sirkulerer i lakemiljøet. Straffen for slikt er selvfølgelig en ukes hengekur på gjeddetreet.
Fisket var ikke spesielt bra. Sånt respekterer de fleste av oss, men ikke Amund som tok kilosfisk på tørrflue omtrent hver eneste dag. Det hjelper forsåvidt ikke oss vanlige dødelige noe særlig. Helt svart var det jo ikke for resten av oss, det ble kontakt med pen fisk på alle sammen, selv om noen av oss måtte ta nattfisket til hjelp. Noe å skrive hjem om var det imidlertid ikke. Så dårlig at det ikke kan komme på web, var det nesten.
(1) Julern kjører storharren. (2) Storharren måtte gi tapt..
Så sånn var det.
Ansiktsuttrykket til Amund oppsummerer vel egentlig denne uka best av alle:
Her finner du forresten resten av bildene fra turen
Nå er det bare å få en ti-tolv feite sjøørreter i august, så er sesongen reddet!