Mr. Danica

Trysilelva 2000

  Single barrel Glen Danica
# Kommentarer | Bilder | Forsiden | Site Map | 

Trysil

Dette var tredje året vi skulle til Trysil i starten av juli. I 1998 var fisket knallbra, men i fjor var det bare sånn passe. Dette betød at det nå var tid for en ny knalltur. Eller at den nedadgående trenden ville fortsette.
Drittvær Fisking handler til stor grad om å være på riktig sted til riktig tid. Jeg har vel etterhvert utviklet det til en kunstform å få til det motsatte, men med Trysilturen er det iallefall en ting som er sikkert, nemlig klekking av Ephemera Danica omtrent på denne tiden. Danica-en er vår største døgnflue som lever i strømmende vann, og den er selvsagt mye mer edel og grasiøs enn sin gjeddedammskollega Ephemera Vulgata. Massiv Danica-klekking betyr at bordet er dekket, for ørret, sik, harr, ender og måker.. og muligens også fluefiskere.

Været

Ingen ekte fiskehistorie fra Figen uten syting på været. Klekking er en ting, men været er nok viktigere for fiskelykken -- og ikke minst humøret når man skal holde på en ukes tid. Sommeren hadde vært kald og våt så langt. Vannstanden var høy, omtrent like høy som i fjor, og det betydde at mange av de beste stedene ikke kunne vades. Men kanskje viktigest av alt er vinden. Regn og kulde, kan man alltids klare, men konstant vind er så sinnsvakt irriterende for fluefiskere. Det ødelegger alt. Det blir umulig å se vak, den blåser innsektene bort fra vannet, og den er selvfølgelig kald.. Den idioten som oppfant vinden har litt å svare for, det skal være sikkert.
Ingen grunn til å gå rundt grøten, været var råttent hele uka i Trysil. Vannet holdt 6-10 grader, mens det burde vært 8-14. Det var kaldt og det regna. Og fisket var dårlig. Alt i alt var nok turen ganske skuffende..

regn regn stille
(1) Regn og sol om hverandre. (2) Dariusz og Petter ute i regnet. (3) Dariusz og Amund en sjelden stille ettermiddag.

Danica

Danicaen var i rute. Det klekket allerede en god del da vi kom. Normalt er ikke fisket på topp før noen dager etter klekkestart, gjerne kombinert med et skikkelig spinnerfall. Sistnevnte så vi ikke så mye til denne uka, sannsynligvis fordi det var for kaldt og for mye vind. På dagsbasis er fisket som regel best like før eller etter en klekking. Eller med andre ord: det er lettest å få fisken til å ta en imitasjon når det ikke tre tusen originaler på vannet. Strengt tatt så vet vi vel ikke om det er like bra før en klekking, for vi starter aldri å fiske før ved 13-tiden. En døgnrytme som åpner for både nattfiske og nattwhisky. Kanskje spesielt det siste.
Klekkingen foregikk jevnt og trutt, men ikke på langt nær så eksplosjonsartet som det var i 1998. I tillegg var det også noen få vårfluer i lufta, og de dustete gule små flatdøgnfluene var jo også representert.

Danica Danica og enda en danica-jævel
(1) En danica. (2) Enda en danica.. (3) Og en jævel til..

Vårflue Og så var det jo noen vårfluer da. Noen få store om dagen, og en haug med småfluer om kvelden..

Fisket

Av alle ting så ble årets største fisk en lake.. Ja, en lake. Det er en lite attraktiv bunnfisk, som også er forbløffende stygg. Eirik (bak) og Mr. Lake Amund Ferskvannstorsk. Julern sto ved hytta og fisket på en ørret på slutten av dagen, mens vi andre sosa rundt og egentlig ikke gjorde noe fornuftig. Eirik fikk da øye på styggedyret, som sto og slappet av på en meters dyp like ved land. Påfallende lettskremt var den ikke, for det var ca. 30 centimeter unna den ene vadestøvelen til Julern. Da var det frem med jiggen til Eirik, og etter nøye veiledning fra endel selvutnevnte lakespesialister på land, danset jiggen foran laketrynet nede i elva. Uten respons. Etter ti minutter og like mange direkte treff med jiggen i hodet på skadedyret, ble den endelig irritert og beit på.
Laken er visst like smart som den er vakker, for magen var full av store stein. Det er tydeligvis en alternativ tolkning av de fire matgruppene som sirkulerer i lakemiljøet. Straffen for slikt er selvfølgelig en ukes hengekur på gjeddetreet.

Fisket var ikke spesielt bra. Sånt respekterer de fleste av oss, men ikke Amund som tok kilosfisk på tørrflue omtrent hver eneste dag. Det hjelper forsåvidt ikke oss vanlige dødelige noe særlig. Helt svart var det jo ikke for resten av oss, det ble kontakt med pen fisk på alle sammen, selv om noen av oss måtte ta nattfisket til hjelp. Noe å skrive hjem om var det imidlertid ikke. Så dårlig at det ikke kan komme på web, var det nesten.


Julern med storharr Julern med storharr (1) Julern kjører storharren. (2) Storharren måtte gi tapt..


Så sånn var det. Ansiktsuttrykket til Amund oppsummerer vel egentlig denne uka best av alle: Trysil i et nøtteskal
Her finner du forresten resten av bildene fra turen

Nå er det bare å få en ti-tolv feite sjøørreter i august, så er sesongen reddet!


 

Kommentarer:

(felt for å legge inn ny kommentar finnes helt nederst.)
ikke laget ny dir - prøver ikke mer. lez die!


20/7-2000. Christian Figenschou <figen@figen.com>.