Bahamas 2007, en måned med bonefish.. bones bones bones... |
| Bilder | Forsiden | Site Map | |
Orkansesongen i Karibia varer sånn cirka fra august til november. Vel egentlig strekker den seg noen måneder lengre, men orkanene kommer sjeldent senere enn midten av oktober, og de fleste smeller inn i august og september. Slutten av oktober fremsto som et ypperlig tidspunkt å dra på. Kontaktannonsen min hadde ikke fått den responsen jeg hadde håpet på, var virkelig slik at Bahamas rett og slett ikke var attraktivt og trendy nok? Mine faste fiskekompiser diktet opp historier om oppmøteplikt på jobb og annet vås, hvor vanskelig kan det egentlig være ta seg en måned fri? Det var egentlig ikke så viktig, jeg ville ha det utmerket alene. Jeg var jo i realiteten en slags bonefishens svar på Lars Monsen, villmarkens store sønn som skulle utforske verdens fjerne kriker og kroker, sivilisasjonen fikk passe seg selv. Vel, kanskje ikke helt Monsen, det var en viss forskjell på ekspedisjonene, det må innrømmes. Men likefullt, å overleve i villmarken handler om å være opportunistisk, på vidda er det lett å være villmann, men hvem tror at Monsen egentlig hadde giddet å ligge i telt og koseprata med en bikkje i hagen til et hotell med air condition og nystekte pannekaker hver morgen?
Vel, dessuten var jeg ikke helt alene, en fiskegal amerikaner ved navn Frank som jeg mailet med de siste årene, var klar som et egg, iallefall for en ukes tur. Og det dukker alltid opp noen andre fiskere. Faktisk var min største frykt at det skulle være mange folk der..
Men dette var tydeligvis ikke nok, nå hadde Heathrow begynt å håndheve sin komplett idiotiske regel om at passasjerer kun får ta med en enkelt veske inn på flyet. Så da sto jeg der med mine to ikke helt uvesentlige vesker, kameraet og den bærbare pc-en. Hvilken av disse to ville jeg foretrekke å overlate til disse massivt inkompetente fjøsnissene slik at den fintfølelige elektronikken kunne fillerestes før sendes til Ulan Bator? Svaret er selvfølgelig ingen av dem, og etter å ha forsøkt fire forskjellige sikkerhetskontroller finner jeg endelig en ansatt som i et plutselig anfall av fornuft ikke sier seg uenig at dette egentlig er én veske, jeg har jo bare demontert dem for at gjennomlysningen skal gå fortere. Det var nære på katastrofe allerede 3 timer inn i ferien. Og hvorfor? Hva faen i helvete er vitsen med slike begrensninger? Er det den flypassasjerhatende Steinar Lem som egentlig styrer Heathrow bak kulissene? I USA kan man i praksis ta med seg så mye man orker å bære eller rulle, passer den ikke i luka inne på flyet, så sjekker de den inn der og da. Men resultatet er iallefall at man får med seg mye større og flere kolli enn i Europa, og det er plass på flyet. For alle. Og man slipper å sjekke inn tidlig, man slipper å vente på bagasjen, man unngår å belaste bagasjesystemene på flyplassene, man mister aldri bagasje, man slipper å mase med erstatning, forsikring og klager, sikkerhetsfolket trenger ikke bry seg med størrelse eller antall, bagasjen blir ikke lemlestet av gretne stuere og alle er fornøyde. Fiskestenger kan man ha med også. Det bare funker og er genialt i sin enkelthet.
Ikke lenge etter at menneskeheten tok skrittet ut og begynte å gå oppreist på to bein, har vi vært helt kapable til å bære vår egen bagasje. Men Heathrow har besluttsomt masjert tilbake til steinalderen. De har kanskje Europas treigste prosess for å gjennomlyse bagasje, det går omtrent dobbelt så sakte som i USA, og det er alltid en helvetes masse flyplassansatte som står rundt og glor istedenfor å åpne en ny røngtenstasjon. Og så mister de bagasje som aldri før. Og som om for å stolt proklamere det gamle emperiets rolle som USA sin lille villige hore fra Europa, har de også bevæpnete sikkerhetsvakter som patruljerer gate-områdene med sine maskinpistoler over brystet. Hva i helvete er vitsen bak det? Muligens fester de sin lit til at eventuelle terrorister som får smuglet inn våpen gjennom sikkerhetskontrollen vil la terrorplanene seile sin egen sjø og heller la seg friste til å rane Starbucks, hvorpå de stolte soldater kan plaffe ham ned? Ja, nå føler jeg meg virkelig sikker. God save the Queen! Har Storbritania virkelig sunket så dypt? Dette gamle emperiet som i praksis oppfant og innførte sivilisasjonen rundt om i verden, landet som avlet frem Shakespeare, skaperen av flyhistoriens foreløpige høydepunkt med Concorde, landet som har sjenket verden Aston Martin og ikke minst BBC, som er verdens surverent beste mediahus med et hav til neste utfordrer (og minst et lysår til noe fra andre siden av Atlanteren.) Er Heathrow det beste de får til nå til dags? Er det slik man hilser fremtiden velkommen på det en gang så stolte øyriket? Det er ikke til å tro. Pinlig.