Bahamas 2007, en måned med bonefish

... bones bones bones...

|| Bahamas 2007, en måned med bonefish || Noen som passer for deg? || Frank og Noel || Me, myself and a bone || Espressodrømmer || Cuba Libre eller Mohito? || Jeg fisker julen inn || Bahamas Bonefish guide ||

Mandag, dag 1

Frank

The Marls, bonefish-flatsene ved Marsh Harbour

Miami Trøtt og litt klein satt jeg og halvsov på morgenflyet til Miami. Det vesle propellflyet videre til Marsh Harbour var faktisk omtrentlig i rute, og trøttheten forsvant som et dugg for solen da piloten svingte inn over Abaco og bonefish-flatsene åpenbarte seg i lille vinduet. Jeg fikk all bagasjen på Bahamas også, nå var det bare noen få timer til jeg skulle stå og kjøre en bonefish. I kjent Bahamas-stil var det endel ganske mundane gjøremål som måtte tas hånd om før kursen ble satt mot flatsen. Noen timer senere plukker vi opp Frank fra flyplassen, jeg ante jo ikke hvordan han så ut, men det var ikke så vanskelig å gjette seg til riktig person, det var bare en person som sto og kastet utålmodige blikk mot klokken mens han småtrippet rundt en imponerende samling fiskestenger. "Frank?" "Chris?" "Let's get going!". Vi kunne introdusere hverandre og hilse pent senere.

Noel

Jeg hadde vært litt bekymret for hvordan Frank ville være som fiskekompis, han hadde vært på Abaco før, men han hadde bare fisket et begrenset område fordi han ikke likte den myke bunnen andre steder. Jeg hadde noen forestillinger om en gammel krøpling med beinskjørhet som måtte fraktes rundt i rullestol, men der tok jeg heldigvis feil. Frank var i bedre form enn meg, uten at det i seg selv var særlig overraskende eller en prestasjon å skryte av, så dette skulle nok gå bra. På bilturen oppover diskuterte vi den kommende ukens kanonfiske, men det var bokstavlig talt en mørk sky over fremtidsutsiktene. Jeg hadde fått noen SMS-er om en bryggende storm i Karibia, hvilket jeg selvfølgelig hadde avspist som tullemeldinger fra forfrosne og misunnelige kompiser, og Frank hadde blitt advart på flyplassen om en kommende storm, og et par lettskremte amerikanere hadde til og med gått av flyet og blitt hjemme pga. uværet. Hva faen skulle dette bety?

Si hei til Noel, en karibisk orkan som sto parkert over Cuba, men i følge alle meterologer skulle den snart komme til Bahamas, sannsynligvis på torsdag. Vel, torsdagen var da orkanens sentrum skulle passere over Abaco, men bølger, vind og regn måtte vi dog forvente hele uka. Det var jo egentlig ingen spøk, orkanene kan bli fryktelig sterke her. Weather Channel plapret konstant om stormen, skulle man evakuere øst-kysten i Florida eller ikke?

Fisket

Det er blitt litt sent, men vi stikker likevel en kjapp tur ut. Været er faktisk ok, litt vind og skyer, men jeg har fisket og fått fisk under verre forhold. Jeg ser faktisk endel fisk, bl.a. jager jeg en gruppe bonefish som tailer, men jeg når dem aldri igjen. Det er nesten håpløst å ta igjen en stim av bonefish, spesielt når de bare tailer hvert tredje minutt og man har sola rett i trynet. Men jeg fikk fyrt av et ganske godt kast mot dem, uten at det ga særlig med resultater. Jeg soser rundt blandt mangrovene endel, men finner ikke igjen fisken. Helt til jeg plutselig ser at fisken er på vei tilbake langs land, litt sprengvading så får jeg til en ny OK presentasjon, men av en eller annen grunn vil de ikke ta flua. Dagen var likevel bedre enn fryktet, i dårlig vær kan det fort bli til at man knapt ser en eneste fisk, og i dag hadde jeg faktisk sett og kastet på fisk, på bare knappe to timers innsats.

I mellomtiden gikk Frank på venstresiden uten å se annet enn cuda og hai. Jeg fikk også jævlig vondt i føttene etter å brukt mine nye Orvis vadesko. Som vanlig pleier å kjøpe vadesko i romslige størrelser, og jeg følte meg sikker at på Orvis-skoene i største størrelse skulle passe fint, i verste fall fikk jeg bruke et par ekstra sokker. Men skoene passer overhodet ikke mine føtter, de er altfor smale og altfor lange. Made in China, står det på dem, de er jo forsåvidt kjent for å tilpasse føttene til skoene enn det motsatte. Jaja, det får bare gå seg til, hø hø...

Ettermidagsfisket

20071029
Bahamas, Abaco

Frank ute på Dumpa første ettermiddagen. Det var høyvann, men solen gikk snart og gjemte seg bak skyene slik at fisket ble vanskelig.

20071029
Bahamas, Abaco

Med høyvann, litt vind og skydekke er det ikke lett å se fisken. Vi fikk iallefall en regnbue som trøstepremie.

20071029
Bahamas, Abaco

Med høyvann går gjerne fisken helt inntil land, og jeg fikk øye på en stim som tailet seg langs mangrovene. Her en stim som såvidt kan ses til høyre i bildet, på vei mot den mørke flekken til venstre.

20071029
Bahamas, Abaco

Med høyvann går gjerne fisken helt inntil land, og jeg fikk øye på en stim som tailet seg langs mangrovene. Her bryter en av fiskene overflaten like ved den mørke flekken.

Tirsdag, dag 2

Turens første fisk hales inn. Endelig en god natts og formiddags søvn. Vi drar ut på dumpa ved 10-tiden da jeg våkner. Ok forhold, litt vind, skyer og regnbyger, men fullt fiskbart. Frank er heldigvis samme type som meg, og han foretrekker å gå rundt alene. Frank går på venstresiden som i går, mens jeg går på midten. Ser endel fisk der det begynner å bli flekkete, fyrer av noen gode kast, men det vil seg ikke. Vinden gjør det vanskelig, men fikk likevel til bra presentasjoner, og jeg kan ikke late som annet enn at jeg er overrasket over den minimale interessen fra fisken.

First blood

Ser tre bolker med fisk mens jeg går videre utover... Så snur jeg mot høyre mens tidevannet begynner å stige, og da jeg nærmer meg land forsvinner fisken. Det er ingen vits i gå tilbake ut på midten, høyvannet og mangel på sol gjør det nærmest umulig å spotte fisk annet enn på overflaten. Går langs land tilbake mot startpunktet, får endelig øye på noen fisk. Bra presentasjon, men fisken stikker til helvete når den ser godflua Peterson's Spawning Shrimp... Jeg skifter flue, og det er ingen ubetydelig begivenhet, jeg hadde brukt Peterson som min eneste Abaco-flue siden 2003, og det bar jo også flueboksen tydelig preg av, alternativene var ikke mange. Fortomspissen skiftes også (hadde ferdig fortom, satt på 0x fluor tipp), nå må det vel være nok med dilldall for å lure en skarve fisk. Ser en ny gruppe fisk, og jeg fyrer av det som kalles et meget godt kast i motvind. Ikke lenger enn 15 meter, men det er nok, fisken er nemlig på vei mot der jeg kastet, og det bare å vente. Jeg stripper, men det virker som om fisken ikke tar notis av flua i det hele tatt, jeg ser det hele klart, men så er det motstand, og jeg ser at fisken noen meter bak har tatt flua. Visste ikke helt hvor flua var nei, men men, jeg tar fisken med glede. Ikke så stor, ca. 2 kilo, men herlig å få fisk.

Tirsdagen viste seg å bli smerteful for mine problematiske føtter. Mine nye vadeskoene var ren tortur, og etter å ha landet en fisk, tilbragte jeg mye tid på land med en kalik eller to... eller tre..

My feet are killing me

Med fare for å høres ut som et sytete kvinnfolk etter en strevsom handletur, må jeg innrømme at jeg fikk fryktelig vondt i begge føttene etterhvert. Helvetes Orvis-sko. Jeg legger meg på land og drikker Kalik, mens jeg tar av de kinesiske torturstøvlene. Jeg må vente ca. 30 minutter før jeg engang kan stå på venstrefoten, enten klemmer skoa av blodtilførselen eller så tvinger den meg til å bøye foten sidelengs slik at jeg går på helt uvante deler av fotsålen. Jeg må bestille et nytt par fra en butikk i Florida hvis ikke jeg finner et gammelt par på hotellet. Blir mye sløving med pils nå, orker ikke fiske mer, forholdene var langt fra optimale, jeg hadde fått fisk og så disse jævla skoene da. Etter å ha vært så bekymret for Franks vadeevne, er det altså jeg som ligger helt utslått på sidelinja og ynker meg over vonde føtter.

Klovnestøvlene fra Orvis har gitt meg kalletegnet Sideshow Bob fra The Simpsons på Walkie Talkien. Jeg foreslo at Frank skulle ha kallenavnet Imperialist Infidel, tross alt er han amerikaner, men han er jo fra østkysten og en hyggelig kar, så vi ender isteden opp med kompromissnavnet "Maggot".
Det var bare å gå hjem Han sliter med å finne fisk i dag. Jeg tilbyr meg over radioen og vise ham hvor all fisken står, dog i bytte mot en fotmassasje. «Not Now, Not ever», spraker det over radioen, makan til surpomp og egoist jeg har fått med meg... Utover ettermiddagen øker vinden i styrke, og et tett skydekke legger seg over oss og slipper løs noen byger. Det var egentlig bare å gå hjem. Langs veien kunne de innfødte observere en skuffet Frank med dårlig fiskelykke og en ynkelig nordboer haltende etter i regnværet. Det var ikke akkurat en glansdag på flatsen.

I løpet av dagen, som jo egentlig bare var en halv dag, hadde jeg kastet på fem fisk og landet en. Det er over snittet på spotting, men urovekkende dårlig uttelling. Jeg var særlig bekymret over at Peterson-flue var ute... Skrekk og gru, jeg hadde jo ikke mange andre fluer med. Vanntemperaturen var i det minste fin, som man kan forvente i oktober, og hvis bare været samarbeider litt mer blir nok ting bra. Været ja, en titt på Weather Channel har både gode og dårlige nyheter. Den gode nyheten er at Noel har mistet litt av futten og blitt nedgradert fra orkan til tropisk storm. Den dårlige nyheten er at den fortsatt hadde kurs for Bahamas, og i tillegg gikk den veldig sake. I 8 mph sneglet den seg fremover, og dagens vind og regnbyger på Abaco kom fra utkanten av vindsystemet til Noel. Med denne farten må vi nok forvente dårlig vær ut hele uka. Vel, iallefall var det ingen orkan, men tropisk storm er heller ingen spøk, på den Dominikanske Republikk var det rapportert om 81 døde fra stormen. Og sikkert enda mer på Haiti. På Abaco er de fleste i ferd med å skalke alle luker og snekre opp stormbeskyttelse på alle vinduer. På kvelden forsvinner også strømmen. Enda hadde vi to dager igjen til vi var midt i stormen. Huff.

Tirsdagen

20071030
Bahamas, Abaco

Tirsdagen startet med opphold og finvær (med litt mye vind), selv om værmeldingen varslet om at orkanen Noel var like rundt hjørnet.

20071030
Bahamas, Abaco

Mine nye Orvis vadesko var helt ubrukelige til mine føtter. De passer nok strålende til klovneføtter, men mine trugelignende pailabber var altfor breie. Skoene gikk rett i søpla.

20071030
Bahamas, Abaco

Tirsdagen startet med opphold og finvær, men utover dagen blåste det opp og forholdene ble vanskelige. Orkanen nærmet seg..

Onsdag, dag 3

Frank vadet heroisk rundt i drittværet mens jeg lå på land og schålte med meg selv! I dag er det Halloween. Hipp Hurra. Igjen sover jeg lenge, leste ferdig Tempelridderne i natt, super-helten Arn-Åke fra Göteborg har nå egenhendig utryddet det meste av ondskapsfulle banditter i verden, meglet til fred mellom muslimer, jøder og kristne fanatikere, og i det hele får han Carl Hamilton til å se ut som en tredjerangs bakgårdslømmel fra Kiruna. Jeg blir ikke forundret om Arnt på slutten av trilogien tar på seg en rød kappe og flyr til månen for å redde hele universet, men det må også sies at min nedlatenhet muligens kunne vært mer troverdig hvis jeg ikke hadde nilest i 7 timer relativt oppslukt av det hele, og jeg kommer helt sikkert til å kjøpe resten av bøkene... Jan Guillou er egentlig Nordens svar på Tom Clancy, perfekt sengelektyre med tildels interessante plott og handling som ikke bare er spennende men også til tider også troverdige etter en klunk eller to med rom. Også ender det alltid med en knusende seier for helten og de snille, mens de slemme får som fortjent. Til gjengjeld er karakterdybden omtrent like avansert som Tom og Jerry, hvilket egentlig passer meg utmerket, er det noe jeg ikke har den minste interesse for så må det være å tvangstolke psykoanalyser og symbolikk ut av uforståelige bøker ført i pennen av kunsterspirer som blånekter å komme til sakens kjerne. Min karrierevei var nok ikke et stort tap for norsklærer- og prestestanden. At jeg sov hele formiddagen gjør ingenting, Stormen Noel har kommet enda nærmere, og været er ræva. Regn og sterke vindgust. Weather Channel varslet fortsatt bare død og elendighet.

Vi anser situasjonen for ganske håpløs, men vi tar oss likevel en kjapp tur ut på Dumpa. For meg var det egentlig ett fett, jeg skulle være her en måned, mens Frank bare har en uke, og den er i ferd med å blåse bort. Jeg fant noen gamle vadestøvler på hotellet, takk og lov! Beina funker nå fint, slik at jeg kan fullt ut konsentrere meg om andre plagsomme kroppsdeler, som f.eks. rygg og legger.

Frank og jeg går sammen. Jeg ser faktisk endel fisk i utværet, og får kastet på 3 av dem. Et var et bra kast, close but no cigar, som det heter. Jeg hadde akkurat på en passe klysete og nedlatende måte forklart Frank at bonefishen sjelden går inn på flekker på bunnen, av en eller annen grunn er det redde for det kontra den lyse gjørmesanden... Akkurat da piler det avgårde en fin bonefish fra flekken rett foran meg... Tror denne universalregelen skal begrenses til korallflekker på Purka... Frank så lite, forholdene var ikke greie, man skulle helst ha både øyne og en god porsjon flaks for å se noe i dag. Høyvannet kommer og gjør videre spotting umulig. Det blåser stadig mer opp, og regnet strømmer på. Jeg ligger som vanlig på land og drikker øl, mens Frank speider heroisk etter fisk, uten resultat. Etter ca. 3 timer går vi tilbake.

Strømmen går på kvelden. Blir borte en god stund. Noel er ventet i morgen... Middagen var forferdelig, noen ganger er fint å få hjemmelaget mat, men når råvarene er av tvilsom kvalitet og kokekunsten ikke spesielt innovativ, slår det ut andre veien. I dag var det en slags fiskerett på programmet, men jeg orket ikke smaken og alle irriterende bein. Jeg dynker på med hot sauce, men det ble overdose, og nå er det totalt uspiselig. Jeg har heldigvis en pose potetgull på rommet. Sus og dus på Bahamas ja...

Høydepunkter fra onsdagen

20071031
Bahamas, Abaco

Til tross for håpløse forhold på onsdagen, tok vi oss en kjapp tur ut. Frank vadet heroisk rundt i ruskeværet. Fisk ble sett, men noe mer kunne vi i sannhetens navn ikke skryte på oss.

20071031
Bahamas, Abaco

Til slutt kom en durabelig regnstorm, og da ga vi faen og stakk tilbake til hotellet for å drikke oss fulle.

Torsdag, dag 4

I dag er det bare tull å gå ut og fiske. Noel er i anmarsj, og selv om værmeldingen har blitt litt mildere i forhold til stormstyrke, skal det visst komme noe innihelvetes mye regn. Jeg gleder meg egentlig til at stormen skal komme, og ikke bare fordi drittværet gjør fiskingen umulig. Jeg har aldri opplevd en skikkelig orkan, vel en gang da men da var jeg bare seks år og det var en mild storm, akkurat nok til at jeg ikke klarte å gå mot vinden.

Torsdagen var om mulig enda verre værmessig. Vi svei av noen timer på oppdagelsesferd, pubrunder og blindfiske mens vi ventet på stormen Noel skulle ankomme på ettermiddagen. Nå er jeg klar for en skikkelig orkan, det må jo være noen av det mest spennende man kan oppleve, nesten like kult som et skikkelig vulkanutbrudd. Biler og palmer som svever forbi, ja takk. Jeg merker fort at min entusiasme for stormen ikke deles hos de innfødte og Frank, det kan virke som om en skikkelig orkan kurerer fascinasjonen med for ekstremvær. Ok, en kategori fem storm er kanskje litt mye, men en toer eller treer hadde vært artig. Ulempen er jo selvsagt at selv om det spennende når stormen passerer, så blir infrastrukturen ganske herpa etterpå. Vann, strøm og i verste fall veier kan gå åt skogen.

Vi låner en bil fra hotellet og drar på oppdagelsesferd, dvs. Vi kjører rundt på øya og myser etter gode fiskeplasser. Frank prøver litt blindfiske etter barracuda, men den sterke vinden gjør det nesten håpløst å kaste. Vi stopper innom noen barer for å slå av en prat med de lokale, og det er jo alltid hyggelig her på Abaco. Tar noen bajere og diskuterer fugl og fisk med de innfødte.

Middagen serveres allerede klokka 15.30. Det var overraskende, men kokken hadde en mistanke om at strømmen ville gå. Og det gjorde den også, klokka 17 var det slutt på moroa. Ingen strøm, intet vann, ingen telefon. Herlig.

Stormen passerer uten noe oppstyr, ganske skuffende egentlig, det blåser jo litt og noen av vindgustene er det skikkelig fart i. Det regner også ekstremt mye, men i det store og hele var dette kjedelige saker. Lå på rommet og leste fra klokka 18 til 0400. Ferdig med enda en bok, og godt over halvveis gjennom neste, som også er den nest siste boka jeg har med, foruten bibelen som selvfølgelig ligger på rommet. Sistnevnte er nok den mest fantasifulle diktningen i boksamlingen med stor margin, og jeg håper inderlig at jeg ikke blir så desperat. Nå trengs det snart litt godvær. Det er jævlig fuktig luft og varmt. Rommet fylles av skarp lukt fra min egen uvaskete kropp, og gjør mitt beste for å overdøyve lukten med tett kjederøyking. Middagen var igjen ingen stor høydare, og jeg er sulten der jeg ligger og svetter med lommelykta. Massevis av småkryp prøver å spise opp min siste nødrasjon av kjeks. Det er nok neppe slik folk flest forestiller seg langferie på Bahamas. Sus og dus my ass!

Fredag, dag 5

Sånn skal det se ut når man ankommer flatsen på morgenkvisten. Da jeg våkner er alle spor etter Noel forsvunnet, og det er blå himmel og mild vind. En herlig dag i anmarsj. Egentlig er jeg ikke særlig stressa i forhold til fisket. Selv om uken så langt har vært en gedigen skuffelse har jeg 3-4 uker igjen, så alt tas med knusende ro. Men det sitret selvfølgelig litt ekstra i kroppen med sol og skyfri himmel. Jeg står ikke opp før en gang ved 10-tiden, Frank er allerede på Dumpa. Strømmen er fortsatt borte, heller ikke er det vann, jeg trenger nok en dusj snart, men våtservietter og tyggis får ta duge til morgenstellet. Avtalen var sånn halvveis å hente Frank på Dumpa hvis jeg skulle til Purka, men det gidder jeg ikke. Det er lavvann så han er sikkert langt av sted, og dessuten er jeg hypp på å komme meg avgårde. Like før klokka 11 står jeg ved Purka, klar til en 7 timers økt.

To bonefish sto i kanalen. Flua serveres og sprengfull av selvtillit knipser jeg et bare bilder mens de snuser på flua. Som vanlig er det dødt i inner-poolen, så jeg går gjennom mangrovene til kanalen. Her er det masse fisk. Jeg spooker først en som jeg bare ser nervous water fra på innsiden av meg, og de fire neste fiskene får jeg bare til et dårlig kast til, og vips så stakk de også... Så ser jeg to flotte fisk som kommer rett mot meg, jeg kaster ut snøret rimelig bra og venter... Men de står nesten stille... Jeg legger flua ca to meter unna, og stripper den til liv... En fisk følger ettter litt, men så stikker de sakte utover... Det var da som faen... De går imidlertid ikke langt av gårde, de står nå midt i kanalen, og igjen står de dønn stille, og jeg får igjen levert et bra kast... Igjen setter en av fisken etter, men så snur han og svømmer utover... Dette er jo helt mongo..

Jeg begynner å mistro Peterson igjen. Jeg skifter flue, og valget faller på en uvektet rekeimitasjon med weed-guard... Så kommer det snart 4 nye fisker innover, og vips så kan jeg kjøre dagens første bonefish... Det var digg, kanskje rusket jeg tak i litt vegetasjon med Petersons? Eller var det bare tilfeldigheter?
Dagens første snellesang Så kommer jeg til utløpet av kanalen... Egentlig vurderte jeg å følge etter de mange fiskene som så ut til å sette kursen mot den ytterste øya i kanalen, men jeg har egentlig mest lyst på en kald Kalik nå... Stolen er i sekken, og stoløya er det selvfølgelige målet bare noen hundre meter unna...

På veien ut dit blir det skrullete. På denne lille strekket som bare var 150 meter langt, og hvor jeg sjelden har sett fisk tidligere, kommer de på rekke og rad. Jeg får tre fisk, hvorav en ganske fin. Så fort jeg var ferdig med å lande en fisk, så dukket det opp en ny. På slutten vinkler jeg meg for å treffe øya, og kan ikke se så bra i retningen hvor all fisken kom fra, men da dukker det jaggu opp en stim fra andre siden. Snakk om flaks... Det var faktisk såvidt jeg gadd å kaste på den fisken, nå hadde jeg griseflaks deluxe. Da jeg kjørte en av fiskene kom det en voksen hai mot meg, 5 fot eller så, men så plutselig bråsnur den hjemover istedenfor å ta fisken min... Det virket som om jeg hadde samlet opp en god del karma hos fiskegudene mens stormen Noel herjet, og nå skulle kontoen tømmes.
Håven var glemt så jeg måtte dra den på land
En hai gikk etter en av fiskene jeg kjørte, men plutselig stakk den bare. Fantastisk dag!

Klokka var ca. 13 da jeg kom frem til stoløya. Da hadde jeg spottet, kastet og landet fisk non-stop i 90 minutter. Det er sjelden kost. Kaliken er kald og god. Været er strålende, fisken er overalt og bitevillig, og jeg har hele flatsen for meg selv... Fantastisk! Jeg tenker meg ut mot odden, selv om det kryr av fisk i nærheten. Jeg går mot permit-bukta, og får se en enslig bonefish. Den stikker etterhvert av uten at jeg fikk til noe kast, mye pga. vinden, men to nye fisk dukker straks opp fra siden... De setter også kursen mot permitbukta, men ved et lykketreff så svinger de til høyre og begynner å vimse rundt. Jeg leverer et meget langt og perfekt kast, og en av fiskene raser mot flua og så er vi i gang igjen... haha, latterlig.

De tre viktigste redskapene til enhver flatsfisker; fiskestang, øl og sol.

All spottingen ble gjort undervann og på ganske langt hold. Må si at jeg er meget fornøyd med meg selv. Forholdene var selvfølgelig gode, men all fisk så jeg i svært god tid, og jeg bommet ikke på noen, dvs. Jeg så ingen som ble spooket, foruten selvfølgelig den lille tullefisken fra i dag tidlig, men den var jo glemt for lengst.

En enslig bonefish surret rundt og jaktet krabber like ved land. Jeg gadd ikke engang å kaste på den og benyttet heller anledning til å ta noen bilder. Jeg ser en ny fisk som står dønn stille ved permitbukta. Jeg fyrer igjen av et godt kast, fisken stuper etter, og jeg gjør et kjempestripp, og den skremmer avgårde. Hadde egentlig ikke lyst på den fisken nå... Jeg ser en annen bonefish komme innover fra odden, en fin fisk, men ser den i seneste laget med sola i trynet, og den er forbi før jeg får kastet.

En annen bonefish styrer rundt helt inne på grunna. Jeg gidder ikke å kaste engang, bare tar noen bilder og studerer oppførselen dens. Artig. En hai og en barrakuda «kolliderer» og svømmer forskremt i hver sin retning. Det er gøy å stå å se på alt dette utfolde seg uten å stresse med stanga. Enda en liten stim av fisk kommer innover, men jeg gidder ikke kaste. Jeg er virkelig kongen på flatsen i dag, det er ikke ofte at man nærmest går lei av å fiske...

Kommer meg til odden og tar en ny pils. Vurderer slagplan for ettermiddagen, vannstanden er nå høy, klokka er 15, og jeg vil gjerne være i innerpoolen fra 17. Har tro på tailing. Litt for sterk vind her ute, bedre inni kanalen og innerpoolen, så jeg går ut mot korallflekkene og jobber meg nedover. Det passer også utmerket til vind og sol. Ser en stor hai ute, og en liten hai inne. Ser også 4 nye fine bonefish svømme rett forbi meg, de soser litt rundt, jeg gidder ikke kaste, det måtte blitt et kast halvveis bakfra så ikke stor sjanse for å få dem, og dessuten var det nok av haier i nærheten.

Enda en bonefish. Går nedover langs land istedenfor å sette kursen direkte mot stoløya. Jeg ser en stim av småbones komme ut fra permitbukta, men knoter med å løsne flua og må plassere den rett i stimen. Poof. Gone... Samme det... Nå er jeg iallefall motivert for å ta neste fisk, og snøret ligger ikke lenger på snella men henger nå etter meg i vannet, så det er ikke mange sekunders varsel jeg trenger på nestemann. Ikke lenge etter kommer det en enslig bone fra stoløya, ikke lett å se lenger nå, sola står lavt og klokka er ca. 16. men jeg leverer nok et veldig bra kast, og bom-shakalaka, så lander jeg en ny fisk.

Hard vading mot stoløya, vann til ballene. Møter en skillpadde på veien, den stikker hode opp av vannet og ser på meg «What the fuck» sier vi i kor, så piler den av gårde i en sinnsykt hastighet... Mulig den er treg på land, men fyttifaen som den dro på i vannet. Endelig stoløya, knekker en ny pils. En ganske fin bonefish romsterer faktisk rundt like foran stolen... haha, dette er tufsete. Gidder ikke kaste på den, vil ha tailing der inne nå... Går over mot kanalen, ballene under vann, ser en fin bonefish som smyger seg forbi meg da jeg kommer til mangrovene. Fikk ikke kastet. Den var bra størrelse. Regner med at det kommer flere.

Enda en bonefish kom utover. Ser enda en bone komme helt langs land ganske nære øya og lagunen. Den kom for nært land til at jeg kunne la være å ta bilder, selv om sola sto litt feil. Det falt meg ikke engang inn å kaste til den. Jeg vader over til mangrovestien, klokka er nå 17... Synes jeg ser et flash på andre siden, pluss at jeg tror jeg så nervous water nedover. Vann til knærne, og da er egentlig for høyt til at man vil se finner, men inntil land og når de angriper en flyktende krabbe vil de være synlige. Men det er helt dødt, sjekker begge mangrovebuktene, ingenting. Faen da! Så var vel ikke dagen helt perfekt. Hmpf!

Frank så bra med fisk, store også, på Dumpa, men han fikk ikke landet noen. Stakkars mann, snakk om uflaks med vær og fisk. Bare to dager igjen for ham nå... Jeg får ta ham med på Purka i morra og håpe at fiskelykken min smitter over.

Flere bilder fra fredagen:

20071102
Bahamas, Abaco

En fantastisk dag, stormen var passert, sola strålte, fisken var bitevillig og jeg satt og koste meg i nyinnkjøpt stol og iskald Kalik... LIFE IS GOOD!

20071102
Bahamas, Abaco

En fantastisk dag på Purka. To fine fisk til venstre i bildet, ca. 10 meter fra den mørke flekken i midten. En av den satt snart på kroken.

20071102
Bahamas, Abaco

På Purka var det fisk overalt. Ikke verdens beste bilde, men en stim er på vei over til høyre i bildet.

20071102
Bahamas, Abaco

Strålende forhold. Enda en bonefish klar til landing.

20071102
Bahamas, Abaco

Strålende forhold. Det regnet i nærheten, men her ute på Purka var det bare regnbue.

20071102
Bahamas, Abaco

Den egentlige kongen av Abaco, hans kongelig høyhet Kalik.

Lørdag, dag 6

Snellesang. Som planlagt gikk ferden til Purka sammen med Frank i dag. Han hadde bare vært der en gang tidligere, og med noen tvilsomme instruksjoner fra hotellet endte han opp i kvikksandlignende bunn, og etter den episoden foretrakk Frank andre steder å fiske. Ingen aktivitet i inner-poolen, men ser en som stikker med nervous water når vi krysser. Går i kanalen med Frank, jeg vet jo hvor jeg skal se, og ganske snart spotter jeg tre fisk inne ved siden. Frank sleit med å få øye på dem, og kastingen ble jo følgelig deretter. De tre fiskene spookes og stikker... Iallefall hadde dagen begynt like bra som gårsdagen.

Jeg ser så to nye fisk, men de snur og stikker utover. Etter dette ser vi bare rygg på singler som er på vei ut. Det var jo egentlig litt snodig, vi skulle tydeligvis ha vært her for en halvtimes tid siden, uten at jeg har noen god forklaring på hvorfor. Sinnsykt mye krabber, de spretter ut fra alle kanter da vi går langs land. Jeg tar meg en kald øl på stoløya, mens Frank går nedover mot lagunen. Selv går jeg etterhvert mot odden for å gi Frank litt plass men kanskje også mest av gammel vane. På veien ser jeg en stor cuda og også en flott singel bone. Men det er sterk vind og jeg klarer ikke å presentere flue skikkelig i mot- og høyrevind, og jeg skremmer den utover.

En stim av bonefish kom svømmende.. Kommer ut til odden, klokka nå 13. Sola står mot nord-vest, mest vest. Planen er å gå bortover stranda til sola står i sør, slik at jeg kan spotte innover. Da skal jeg gå en fin sløyfe utover og rundt tilbake innover mot odden og inn mot stoløya... Men jeg ser tre fisk på vei mot vestover, og jeg prøver å komme meg på siden (innenfor), og under sprengvadingen blir de borte vekk. Snart ser jeg tre nye fisk litt fremover som også går mot vest. Muligens samme fisk, men tror ikke det. Uansett tyder dette på at fisk går mot vest, fisker jeg mot dem får jeg vinden i ryggen. Sola i trynet, men hvis jeg går langt ute og spotter innover skal det vel gå. Så da gjør jeg det nettopp dette. Ser endelig noen fisker i nærheten av odden, men det vil seg ikke, jeg kjenner motstand ved et stripp, helt på slutten av strippen, og kan ikke sette kroken med hånda og må løfte stanga men uten noe på. Ved odden ser jeg dog mye fisk og mye hai. En god del stimer kommer fra øst eller kanskje også innenfra, jeg kroker småfisk fra en kjempestim som halvveis jages av en hai, men gir slakk line og lar gå slik at flua løsner. Blir fisken sittende blir det garantert haimat, og det er verken jeg eller bonefishen særlig interessert i. Så langt har jeg kroket 3 fisk, spooket 1-2 og landet ... eh. null. Ikke noen superdag.

Men så snur det plutselig, fisken begynner å komme ganske regelmessig og jeg kan bare plukke fisk etter fisk. Så stikker jeg inn på odden og tar en pils. Klokka er nå 15, prater med Frank på walkie talkie, han har ikke fått noe, men fått kastet på mye fisk, men alt ble dødt etterhvert. Jeg jobber meg ned mot stoløya, og ser fisk komme 4 ganger. En av de spooker jeg bort, de kom for fort, men de tre resterende plukkes elegant. Jeg er igjen kongen av Purka. En var krokingene var som hentet fra fiskepornoen, jeg så fisken på lang avstand og kastet ut flua med et langt kast, og da fisken var tre meter unna, ga jeg flua et skikkelig stripp, og fisken svømte nysgjerrig bort til mudderet. Så stoppet fisken en halvt sekund, før den snur seg nedover og slurper til seg flua så vannspruten står. Et kjapt tilslag, og backingen ruste utover. For å være helt ærlig så er det kanskje 20% av fisken jeg ser tar flua slik, resten går nok på føle motstand da jeg stripper, men det er ekstra fett når alt faller på plass og man ser fisken ta.
Frank jager en gruppe tailere rundt svingen. Jeg tar meg selv i å nynne på «another one bites the dust» på vei nedover. Latterlig hvordan det svinger, dødtid og bonanzafiske om hverandre. «and another one gone. and another one gone. another one bites the dust.. bam bam ba bam bam dum ti dum ti dum.. la la la» haha!

Forholdene var vanskelige mellom klokka 16.42 og 16.43 pga. en sky. Ellers bra. Ser også en tailer mens jeg knekker den siste Kaliken på stoløya. Gidder ikke å kaste etter, egentlig ganske mett på fisk nå, med mindre en stor fisk kommer selvfølgelig. Kommer til slutt til inner-poolen rundt klokka 17. Ser ingenting. Frank hadde sett tailere i kanalen, men de sneik seg utenfor rekkevidde. Går over til blåtau-odden, spooker en fisk som stikker med nervous water. Ser noen stimer med småfisk som hopper og lager høy-frekvent nervous water. Men ingen tailere... Skulle tailerne svikte igjen? Klokka blir 17.30, vannstanden er veldig lav, ca. 15 cm dypt. Ser tendenser til nervous water ute, jeg smyger meg ut for en halvhjertet sjekk, tross alt er det ganske høy vannstand slik at man ikke nødvendigvis ser dem på flere hundre meters avstand.

Joda, tailerne dukket endelig opp. I den lave sola blinket det i hvite halefinner over hele flatsen!

Så ser jeg det, tailende bonefish... Stealth tailing deluxe, ikke lett å se før sola ble skikkelig lav, men nå er det massevis av dem... De tailer forsiktig, det er såvidt det blir ringer i vannet, men halefinnene er selvsagt synlige. Jeg bruker tiden mest til å ta bilder, men kaster på to, og får kjørt en fisk selv om den ikke ble med helt hjem. Frank sitter i bilen og venter, ops, klokka har blitt 18.20 allerede. Jeg går mot bilen langs land og får øye på to nye tailere. Jeg trenger ikke mer fisk nå og tar heller et bilde. Vi ses i morgen, roper jeg før jeg går... Frank hadde kroket og kjørt en fin fisk, og han var ved godt mot. Det er bra, han fortjener bedre med sin innsatsvilje.

Flere bilder fra lørdagen:

20071103
Bahamas, Abaco

Perfekte forhold for tailefest i innerpoolen. Da sola begynte å synke over horisonten blinket halene om kapp i det lave lyset. Det var fullt mulig å snike seg ganske nært innpå.

20071103
Bahamas, Abaco

Perfekte forhold for tailefest i innerpoolen. Da sola begynte å synke over horisonten blinket halene om kapp i det lave lyset.

20071103
Bahamas, Abaco

Perfekte forhold for tailefest i innerpoolen. Da sola begynte å synke over horisonten blinket halene om kapp i det lave lyset. Her to fisk.

20071103
Bahamas, Abaco

Alt man trenger for en vellykket dag. En stol, pils og et kamera i tilfelle storfisken skulle vise seg.

20071103
Bahamas, Abaco

Du vet du har hatt en bra dag da du ser to tailere like ved land, og alt du gjør er å knipse et bilde og vinke farvel. Takk for i dag, vi ses i morra.

Søndag, dag 7

Lavvann på dumpa. Siste dagen til Frank. Klokka er stilt en time tilbake i natt. Jeg våkner akkurat tidsnok til å se starten på siste racet i MotoGP, live fra Valencia. Avstengt fra Internett har jeg ikke fått med meg noe denne helga, hverken kvalikk eller tidsprøver. Rossi hadde krasja på trening og brukket noen bein i armen, og Pedrosa var på pole. Pedrosa vinner, etter at Stoner tok starten, men Pedrosa dro forbi Ducatien på sletta..!! wow, de har fått tynt noen ekstra hester ut av Hondaen, digg at Stoner ikke er overlegen. Rossi bryter, slik at Pedrosa kaprer andreplassen sammenlagt. Wow, snakk om pinlig sesong for Yamaha, Rossi hadde sikkert gjort det bedre på en Vespa. På våren var jeg på nippet til å kjøpe meg en R1, men heldigvis tok jeg til fornuften og innså at 4 sylindere gjør det altfor vanskelig å dra på hjulet for en tomsing som meg, og dermed var jeg uavhengig og nøytral i sykkelspørsmål og kunne med enkelthet fastslå at Yamaha bare er ræva, Honda er best, alt italiensk er stilig og Suzuki går til nød an hvis man mangler vett eller kronasjer til å kjøre noe fra øverste hylle.

Frank har allerede gått til Dumpa før jeg summer meg inn til frokost. Jeg er ganske sliten i kroppen etter gårsdagens tur på Purka, og bestemmer meg for å joine Frank på Dumpa, delvis for en fridag og delvis for, hvis mulig, å hjelpe han til å få en fisk på land... Og for en fantastisk dag, blå klar himmel og minimalt med vind.

Jeg gjetter at Frank har gått ut på høyresiden, forbi korallklippene hvor han så fisk for noen dager tilbake. Han svarer på radioen og bekrefter dette. Det er middels vannstand, men synkende. Jeg går utover mot ham, ser en virrete bonefish langt inne, men ender opp med å jage den i sirkel før den stikker av uten å få inn et kast. Frank står langt ute hvor det er nærmest håpløst å spotte fisk, og han blindfisker etter cuda... Jaha, sånn blir det ihvertfall ingenting. Vi går tilbake, jeg går et stykke foran og speider intenst etter fisk som jeg kunne komme til å se akkurat for sent og melde fra om på radioen til Frank.. Men ingenting viser seg. Vi skiller lag og jeg trasker over på andre siden, hvor jeg får to bra sjanser på en medium single og en stim småfisk helt på høyresiden, men de vil ikke ta, til tross for gode kast. Har på en enkel uvektet rekeimitasjon, men det slår ikke an...
Frank jakter på tailere. Kanskje det er pink Puff som gjelder på Dumpa?? Får kastet to ganger til, på to stimer, men de er allerede pre-spooka og flykter fra flua... Håpløst. Frank har ikke større hell... Egentlig var det skuffende lite fisk ute, forholdene var perfekte for fiskespotting så jeg var overrasket over hvor lite bonefish vi egentlig så. En god del hai og cuda i nærheten, men lite bones..

Vi stikker tilbake til hotellet ved 14-tiden. Planen er Purkas ettermiddagstailing, og vi hviler litt først. På purka er det veldig lav vannstand, høyvann skulle være ca. Ved 20-tiden gjetter vi, vi ankommer klokka 16. Det er tailere ute, men de er latterlig spooky. Jeg peker ut et par til Frank, men det hjelper ikke, de var ikke fiskbare i dag. Så da det mørkner stikker vi hjemover, Frank må leve med mager uttelling fiskmessig denne uka, men halve uka blåste jo bokstavelig talt bort med vår venn Noel.

Et vanlig syn denne dagen, en skremt bonefish svømmer avgårde. Også jeg ble fiskeløs i dag, uten at det plaget meg i særlig grad. Gadd heller ikke kaste etter noe som helst på Purka utover ettermidagen, tok noen bilder bare og prøvde å hjelpe Frank. Bildemessig ble det en sørgelig affære, jeg hadde gått med kamera på magen hele dagen og hadde dultet borti en jævla bryter og vips så ble alle bildene voldsomt undereksponerte. Som alle vet, er jeg ikke særlig kresen på bildekvalitet, dette ble for drøyt for selv meg.

Om ikke fisken var så bitevillig, så var solnedgangen grei nok, selv uten elg.

Så da var første uken unnagjort. Stormen Noel ødela selvfølgelig mye, selv om jeg vel hadde muligheter og fikk kastet på fisk hver dag unntatt torsdagen. Så fulgte noen herlige dager etter at stormen blåste forbi, til og med hadde det blir ettermiddagstailing. Sett under ett var dog uka middelmådig pluss. Har knapt sett stor bonefish, og tailerne hadde vært overdrevent lettskremte. I tillegg hadde Frank fortjent mer fisk, jeg burde kanskje ikke klage på at flaksen endelig var på min side, men sosialdemokraten i meg opplevde dette som urettferdig. Jaja. Jeg hadde jo tre uker til å rote meg bort i fiskeløs frustrasjon, så jeg tillot meg å nyte øyeblikket. Schål!

16/12-2007. Christian Figenschou <figen@figen.com>.