Down to business
Det var "høydepunktene" på ørretdelen av turen, men det er uansett av underordnet betydning. Vi spoler noen resultatløse dager fremover og endel mil nordover, så er vi ved turens fiskemessige alibi: familiens bortgjemte perle i Nordland.
Ok, det er kanskje ikke det ultimate fiskeparadis (jo, det er det!), men likefullt har jeg fått beskjed om at hvis jeg vil finne meg et nytt sted å bo og samtidig bli gjort arveløs i prosessen, er det en god ide å fortelle akkurat hvor det er.. :/
Lørdag
Vi ankom uansett lørdag 15. August, og det ble meldt om en meget bra laksesesong her så langt. Hyttaboka kunne imidlertid fortelle om avtagende fiskelykke, og forrige besøkende hadde ganske enkelt skrevet "5 mann + 5 døgn = 5 fisk". Selv om vannstanden var relativt lav, vaket det friskt med fisk i svingen utenfor hytta. Heldigvis ble den leie vinden avløst av regn når kvelden kom, men entusiasmen var ikke til å ta og føle på hos fattern iallefall.
"Vi skal være her en hel uke, hvorfor stresse?", mente han.
Et spørrende uttrykk og vantro risting på hodet var alt han fikk til svar da jeg bega meg ut på nattfisket, som ironisk nok ble resultatløst.
Søndag
Vannstanden var noen centimeter høyere på søndagen, og vi tok optimistiske fatt på en ny dag. Vi fisker hovedsaklig på strekket utenfor hytta hvor jeg fikk fisk i fjor - og hvor det stadig plasker fin fisk - men da det ble kveld var jeg fortsatt fisketom. Fattern hadde imidlertid fått to fine fisk: en laks på drøye kiloen og en sjøørret på 1,5kg - sistnevnte tok faktisk på ettermiddagen mens det annå var lyst! Begge tatt på mark, og jeg gjør tapre forsøk på å henlede oppmerksomheten til sportsfiskernes rangstige, hvor fluefiske er den høyverdige etiske og estetisk riktige måten - og markfiske ligger på bunn som en uverdig måte å fiske på.
Men ikke overraskende preller denne svadaen av, og det blir ubønnhørlig slått fast at min fangst sålangt kan telles på en amputert hånd.. Fluestanga tar han fram når marken svikter, ikke før!
Av andre store begivenheter denne dagen må det nevnes at jeg fant en hittil ukjent djuphøl i elva, ramla forover og fikk meg en aldri så liten svømmetur. Heldigvis gjelder naturlovene også langt nord, så jeg ble ikke flytende oppned - en idiotisk myte som enkelte eh.. lite opplyste fiskere har trykket til sitt bryst. Men kaldt var det..
Vel, på ny drar jeg ut på nattfiske alene, og endelig smiler lykken litt til meg også. I løpet av et par timer får jeg to fisk, laks og sjøørret, begge på halvkiloen. Ok, kanskje ikke noe å sende dokumentasjon på til Guinness rekordbok, men det hjalp uansett godt på humøret. Ørreten slapp jeg ut, laksen ble frokost dagen etter, og uten å la meg distrahere av meningsløs kilosummering, konstaterte jeg 2-2 i fisk. Alt i alt en kjempestart på turen! (Lierne teller ikke).
Mandag
Regnet om natten gjør at vannstanden igjen har gått litt opp. Jeg fisker litt rundt omkring - går et stykke oppover og prøver både ovenfor og i første foss. Fattern konsentrer seg fortsatt om området rundt skjæret utenfor hytta - der han fikk begge fiskene søndag - men heller ikke marken gir resultater i dag.
Jeg får faktisk på en fisk ved skjæret, og den kaster glans på tilværelsen min i knappe tre sekunder før den slipper.
Vel, man har jo alltids nattfisket - det sikreste kortet i jakten på sjøørreten. Men ikke når det blåser som det gjorde den dagen. En kraftig kastevind som stadig skiftet retning gjorde fisket uutholdelig - måtte avbryte flere kast in progress fordi den snudde. Et forbaska mas, og fatterns formaninger om tålmodighet og at vi skal være her en hel uke fremsto plutselig i et nytt og bedre lys. Sjøørreten skvises ett hakk nedover på lista og kald øl ble kveldens byttedyr of choice..
Tirsdag
Vannstanden har gått ned igjen, men regnet kom klokka 8 om morgenen og fortsatte hele dagen. Jeg drar noen kilometer nedover i elva, til Melhølen som visstnok er det mest populære stedet for fluefiskere.
Det tar ikke lang tid å skjønne hvorfor - etter en halvtimes tid drar det tungt i snøret og jeg har fisk på. Den er ikke eksplosiv av seg, og den går mer og stanger. Det må være laks. Jeg gjør stadige forsøk på å få dratt den på land, men så fort den kommer på grunt vann plasker den som en gærning og trekker seg utover. Den er ganske pen - mellom 1,5-2kg, akkurat passe på en 6/7-stang.
Men den er ikke landet ennå, og jeg gjør nok et forsøk, denne gangen enda mer bestemt, men landing inngikk åpenbart ikke i laksens planer og den setter i gang et siste, voldsomt plaskeinferno. Og flua kommer plutselig flyvende ut av kjeften på den. Faen!! Faen!! Faen!!
Men den blir stående på grunna og hente seg. Kanskje den er så sliten at jeg kan liste meg ut og få grep rundt sporen på den? En meter unna lukter den imidlertid lunta, og svømmer hånlig sakte og selvtilfreds ut mot dypet. Tilbake sto en ikke fullt så fornøyd fisker, med klare planer om å utruste samtlige fluer med treblekroker og det som verre er...
Tilbake på hytta har jeg akkurat rukket å åpne en kald pils da fattern kommer gående fra fossen nedenfor hytta. Og i håven har han en flott laks på nesten 2,5 kilo, og istedenfor for å lytte trollbundet til den fantastiske historien om min nesten-landete fisk, er han kun opptatt av to ting: kald øl og å skaffe en ny håv, av typen større. :-)
Elva fortsetter å stige utover dagen, og ved 20-tiden har den vel steget ca. 30 cm siden vi kom. Temperaturen i vannet har gått ned til 11,5 grader. Mange kraftige plask vitner om ny laks er vei opp!
Som vanlig forsvinner jeg ut i elva når det begynner å mørkne, men flere timers innsats og gjennomgang av flueboksen blir ikke belønnet med så mye som ett napp engang. Det plasker som besatt i elva, og enkelte så nærme at jeg (nesten) kunne slått dem i hodet med stanga. Akkurat det er litt frustrerende, men jeg overtaler meg selv til å mene at det bare er morsomt.. HA HA HA!! (falsk latter)
Onsdag
Vannstanden er nå enda høyere, og det regner fortsatt - lett, men konstant. Ser ikke så mye fisk nå, men prøver likevel samvittighetsfullt flere økter i nærheten av hytta. Fattern måtte avgårde med bilen en tur, så ingen muligheter for å komme seg nedover elva, med mindre man er typen som liker å gå flere kilometer i neoprenvadere. Ikke meg, nei..
Igjen er det ut på nattfiske, men i klar konstrast til gårsdagen er det ikke mye liv i elva nå. Elva slutter å stige rundt 20-tiden, og etter det ble det heldødt. Som om noen slo av en bryter. Nok en gang blir nattfisket resultatløst.
Torsdag
Elva er på vei ned nå, og den stabiliserer seg etterhvert på et ganske lavt nivå i løpet av dagen. Fattern må ned til Oslo på et møte, så jeg er igjen uten bil, men det er vanskelig å synes særlig synd på meg selv sammelignet med fattern som knapt fikk vætet snøre i dag og i går. Og elva går stor og laks på oppgang er jo tradisjonelt best for mark.
Uansett, jeg prater med noen svensker som tok turen opp til hytta for å titte litt. Mye tyder på at fisken ikke er så hypp på å gå opp store fosser på så høy vannstand - svenskene hadde fisket lengre ned i går og fått bra med fisk. 2 rundt halvannen og en sjøørret på 4,3kg!!! Wow!
Ved 17-tiden må noen noen ha slått på denne bryteren igjen, for plutselig begynner det å vake mer enn noensinne! Trolig er vannstanden slik at fisken nå kommer helt opp hit... Nå er forholdene optimale!
Jeg står og fisker på gromplassen ved skjæret i til jeg blir iskald på lårene gjennom neoprenbuksene, men får fortsatt ikke på fisk! En på minst 3kilo spretter like ved meg!
Og det samme gjentar seg på nattfisket.. Hva gjør jeg feil? Dettte kan vel ikke bare være tilfeldigheter?
Jeg antar at jeg kaster ut ca. èn gang i minuttet, og hvis ikke jeg "jukser" og rullekaster ut for å rette opp, bruker jeg vel tre kast hver gang. Det er seks bak- og fremkast. Hvis jeg fisker 8 timer hver dag, betyr det nesten 1500 kastebevegelser hver dag. Sleng deg i veggen, Sherlock Holmes! Jeg har avslørt ryggsmertenes gåte!
Fredag
Fredag prater jeg igjen med svenskene, og sjøørret på 4,3kg var åpenbart ikke nok. Neida, neida, neida! Natt til i dag fikk de en på 4,9kg i Melhølen! Tilfeldigheter? Neppe. Det må være noe..
- Eller kanskje ikke, for det er bare den ene av svenskene som får fisk. Selv om de fisker på samme sted til samme tid med samme fluer. Hmm..
Elva er nå på samme lave nivå som da vi kom. Dagfisket forløper som vanlig uten sjokkerende innslag av bitevillige fisk.. På kvelden drar jeg ned til Melhølen. Møter to andre på vei ut i elva, og vi prater en del sammen. Kanskje det er pga. det uvanlig gunstige forholdet mellom antall fisk og fiskere, men det er iallefall en usedvanlig vennskaplig og hyggelig tone mellom fiskerene der.
Det begynner i kjent stil med at de andre får napp og fisk, mens jeg får ingenting. Jeg ser det plasker voldsomt rundt en av den, ca. 100 meter nedenfor meg. Han har på pen fisk! Men den slipper, og det blir senere på kvelden ganske enkelt forklart med at fisken var "stein toillat". :)
Den nevnte svensken ansvarlig for ikke helt ubetydelige innhogg i sjøørretstammen, hadde sagt at han bruker ganske store fluer.. You want big? You got it! Jeg står og strever med å kaste en gigantisk Zonker da enda en fisker ankommer. Morten Horn presenterte han seg som senere. En nesten lokalkjent fisker, som fisker her ofte. Vi prater litt sammen, og jeg advarer han mot å komme for nær og bekjenner at jeg er forbannet av fiskegudene, og det kan være smittsomt!
Morten fnyser av min voodoo-teori og føler seg sikker på at jeg får fisk i dag. Han anbefaler små fluer, og jeg bytter gladelig den ukastbare zonkern ut med gode, gamle Silver Zulu dobbelkrok st. 8.
|
Nordland: Da var vi endelig fremme. Watch out, sea trout!
Nordland: Hyttas plassering i forhold til elva er meget gunstig for late fotografer..
Her med middels høy vannstand.
Nordland: Fattern håver en sjøørret på 1,5kg.. Sjøørreten tok midt på dagen, mens det ennå var lyst! Og DET er ikke vanlig kost..
Nordland: Etter noen dager med regn steg vannstanden, og det ble endelig litt fart på strømmen utenfor hytta..
Nordland: Teinfossen ovenfor hytta.
Nordland: Melhølen - et strekke lenger ned i elva. En av favorittplassene for fluefiskerne! Og i løpet av uka skjønte jeg hvorfor..
Nordland: Fattern viser overlegent frem laksen sin på 2,5kg.. Flakselaks, spør du meg.. :-)
Nordland: Området utenfor hytta.
Nordland: Solen malte skyene røde på slutten av dagen.
Nordland: Teinfossen
|