| Tilbake til Bokhylla | Kommentarer | Forsiden | Site Map | |
"On the Spine of Time : A Fly Fisher's Journey Among Mountain Streams, Trout, and People", av Harry Middleton, 1991. |
|
|
On the Spine of Time har fått mange svært gode kritikker, og flere trekker frem denne boken som noe av det fineste som noen gang er skrevet om fluefiske. Jeg er ikke helt enig. Ikke langt unna, men likevel, så bra er den ikke. Skal man være kynisk, hvilket forekommer meg svært naturlig :-), får kanskje boka litt ekstra goodwill siden Middleton dessverre døde allerde i 1993, fire år før denne ekstrautgaven kom på markedet. Personlig likte jeg hans The Earth is Enough.. bedre, men her er altså meningene delte..
Men for all del, dette er en strålende bok. Den handler om livet i fjellene (Great Smokey Mountains). Om fluefiske, om vill ørret, om atmosfæren, om menneskene. Dette er ingen sammenhengende fortelling, ei heller finnes det en åpenbar rød tråd gjennom de faktiske hendelsene i boken, iallefall ikke en påfallende nok til at jeg fikk tak i den. Boken er inndelt i ulike deler, men inndelingen forekom meg lenge som noe rotete. Etterhvert kom jeg til erkjennelsen av at det ikke nødvendigvis har noen hensikt å lete etter et system eller struktur her. For egentlig handler boken om hvordan disse underlige skruene forfatteren skildrer, både lever, tenker og forholder seg til livet og dets bitre realiteter. Boken er nok i første rekke en levende skildring av fjellene, atmosfæren rundt og menneskene som lever deri. Et mulig fellestrekk for de fleste karakterene i denne boka er at de alle er kommet til erkjennelsen av at tiden går og den kommer aldri tilbake. Kanskje kan forfatterens budskap oppsummeres i følgende to sitater:
We dissect and analyze, probe and examine, slide the earth under a microscopes's lens hoping to find a code for miracles. Meanwhile, the sun shines and rivers rush and trout rise, and every hour of every day there is a real magic show of light and shadow and the dance of time.
It is not how many experiences we pile up in our lifetime, but what we make of them, how they mix with blood and memory, how they enrich our lives.Dette er en fornøyelig bok.. Til ettertanke.
September, 1999. Christian Figenschou