Tilbake til Bokhylla | Kommentarer | Forsiden | Site Map | 

"Trout Bum", av John Gierach, 1988

blank logojuks
blank logojuks
Trout Bum

Trout Bum var det store gjennombruddet til John Gierach i 1988, og det er nok kanskje det beste han noen gang har skrevet. Det sier endel om denne boka, men det sier nok mer om alt det andre han skriver... Det er ingen hemmelighet at jeg ikke er noen stor Gierach-fan, men så er jeg til gjengjeld ganske kresen på bøker.
Trout Bum er skrevet i Gierachs sedvanlige stil; lett og ledig språkføring, masse (billige) morsomheter, og totalt fravær av alt som heter intellektuelle og filosofiske betraktninger.
Men uansett, Gierach er ikke selvhøytidelig, og han gjør narr av alt og alle her, med seg selv om fremst målskive for morsomhetene. Og han er morsom:

The clincher was that most of these guys seemed to catch more trout than I did, and the only obvious difference between us was all that equipment. I began to suffer from voidophobia -- the unreasoning fear of empty vest pockets. I didn't know exactly what I needed, but I clearly needed a lot of stuff, enough stuff to make me clank and rattle when I walked, to strain the single-stitched seams of cheap vest, enough to put me in the same league with the guys who were catching all the fish.

The fact is, I can get just as aggravated with fishermen who are _more_ snotty than I am instead of less so, and it may be, in the final analysis, that there are only two kinds of anglers: those in your party and the assholes.
Dette er ikke en bok som kommer til å forandre livet ditt. Dette er en bok som passer utmerket til å lese i små doser. Det er ingen rød tråd å følge, bare korte humoristiske anekdoter hele veien. Man kommer garantert å kjenne seg igjen i mange av betraktningene, og lattern sitter løst. Men for virkelig å like denne boka, må man nok være Gierach-fan..

Vurdering: 7/10 (under tvil)

Juni, 2000. Christian Figenschou


 

Kommentarer:

(felt for å legge inn ny kommentar finnes helt nederst.)
ikke laget ny dir - prøver ikke mer. lez die!


16. juni, 2000. Christian Figenschou <figen@figen.com>.