Vår oppgave drøfter problemstillingen om "Økt grad av samspill mellom IT-leder og toppleder vil føre til økt grad av kobling mellom IT- og forretningsstrategi". Dette innbærer at vi må undersøke både samspillet mellom aktørene og vår antatte kobling mellom IT- og forretningsstrategi. Vår forskningsmodell illustrerer sammenhenger og delfenomener til problemstillingen, men avgjørende for vellykket gjennomføring av forskningen er hensiktsmessig metode. Metoden vil være bestemmende for i hvilken grad man gjør teorien praktisk anvendbar i forskningskontekst, slik at virkeligheten kan gjenspeiles på en relevant og presis måte. Holme et.al (1991) beskriver valget av metode som spørsmålet om hvilken metode som er best egnet til å kaste lys over det relevante problemfeltet.

Ethvert forskningsopplegg vil nødvendigvis innebære en avveining mellom ideell metode og praktisk gjennomførbarhet (Halvorsen, 1987). Dette krever at vi foretar en helhetlig vurdering over hvilken metode som er best egnet, utfra de begrensninger vi står overfor i form av penger, tid, personal, kapasitet, erfaring og lignende. Denne balansegangen ved å identifisere den best mulige gjennomførbare metoden er en av oppgavens fremste utfordninger og også fokus for dette kapittelet.

Metodekapitlet er forsøkt strukturert sekvensielt, men denne rekkefølgen er ikke ment å uttrykke en hierarkisk orden av eierskap og viktighet hos de enkelte momenter. Utviklingen av metodikken er en gjensidig avhengig og parallell prosess, selv om presentasjonen av praktiske hensyn har antatt en sekvensiell struktur.

Dette kapittlet vil ta for seg følgende deler:

Tanker, meninger og utsagn stammer fra kilder av høyst ulik karakter og innhold. De kan være utsprunget fra et idealistisk og således en utestet personlig mening, eller de kan være resultat av rasjonelle empiriske undersøkelser med vitenskapelig innhold. Cooper et.al. (1995) deler kilder til kunnskap inn i en matrise som går fra idealisme til empiri langs den horisontale aksen, mens den vertikale aksen går fra eksistensialisme til rasjonalisme. Idealisme bygger på at det åndelige er det eneste i og for seg virkelige, og at det materielle bare er en tilsynelatelsesform for den åndelige virkelighet som ligger til grunn. Idealismens motstykke i matrisen er empirien, som bygger på antagelsen av at observasjonen av konkrete data tilkjennegir virkeligheten. Eksistensialismen brukt i matrisen, fokuserer på problemene knyttet til menneskets eksistens bygget på fri vilje og ansvar for egne valg, og representerer en motstander av det naturvitenskapelige rasjonalistiske. Rasjonalismen mener at grunn er primære kilde til kunnskap (Cooper et.al, 1995), og at all kunnskap kan bli deduktert fra kjente lover og sannheter. Figur 8 illustrerer de ulike retningene og noen tilkjennegir noen hybride eksempler fremkommet av de ulike retningene.

Man kan ikke hevde at den ene eller andre retningen er mer rett enn den andre, til å beskrive den sanne virkeligheten. Som vist i matrisen er de ulike kildene til kunnskap (postulasjon, litterær, vitenskapelig metode etc.) hybride løsninger av de ulike retningene. Industrialiseringen og tanken på nedbrytning av prosesser ned til minste enhet for ytterligere analyse, med synlige beviser som eneste gyldige tilnærming til problemløsning har ført vitenskapelig metodikk i retning av det empiriske med litt innflytelse fra rasjonalismen. Nå skal vi være forsiktige med å gli over til filosofiske tanker, og vi nøyer oss med å konstatere at det som siviløkonomer er formålstjenlig å følge den vitenskapelige retning slik den har utviklet seg, men det er som sagt ikke nødvendigvis denne tilnærmingen som gir det mest riktige bildet av virkeligheten.

Valg av forskningsdesign er en sammensatt og komplisert prosess, som nøvendigvis må medføre metodefaglige kompromisser til fordel for praktisk gjennomførbarhet. Det er imidlertid en klar målsetning at det endelig metodevalget skal understøtte og samsvare med vår problemstilling, slik at oppgaven som helhet får et logisk, konsist og sammenhengende preg.

Vi vil her systematisk gjennomgå og drøfte teori og vår praktiske tilnærmning til ulike delmengder av den overordnete forskningsdesignen. Disse er forskningstype, kildegrunnlag, type undersøkelsesenheter, antall undersøkelsesenheter, tidsfaktor og til slutt tematikken omkring om induktiv eller deduktiv innfallsvinkel.

Det finnes flere typer overordnete forskningstyper (Halvorsen, 1987), men det mest fundamentale skillet går mellom eksperimentelle studier og feltstudier. Med eksperimentelle studier menes forskningsforsøk som tester en hypotese eller åraskssammenheng mellom to variable, hvor forskeren tester undersøkelsesenhetene i en bestemt situasjon som han selv har tilrettelagt eller skapt. Et karakteristisk trekk ved slike forskningstyper er stor grad av kontroll fra forskerens side. Et feltstudie innebærer derimot at forskeren undersøker analyseenhetene i sitt naturlige miljø, som i svært liten grad kontrolleres og ideelt sett ikke påvirkes vesentlig av forskeren. Vår problemstilling er lite egnet for et eksperimentstudie, og vi vil følgelig gjennomføre en feltstudie.

Vi vil i hovedsak benytte primærdata i undersøkelsen. Av sekundærdata er relevante kilder listet opp i teoridelen for oppgavens variabler. Av disse utmerker det kvantitative arbeidet til Chan et.al (1997) seg spesielt som et sentralt referansepunkt. Videre bygger vår uavhengige variabel på teoretisk grunnlag fra arbeidene til King og Teo (1997), Stephens et.al (1992), Rockart et.al (1996) og Feeny (1995).

Men utover det teoretiske fundamentet, vil oppgavens hovedfokus være på egensinnsamlet primærdata, og disse vil være gjenstand for senere analyse og eventuelle konklusjoner. Sekundærdataene vil utgjøre et referansepunkt for tolkningen av primærdataene.

Ytterpunktene er intensive opplegg og ekstentive opplegg (Halvorsen, 1987). Intensivt opplegg utgjør et dybdestudie hos en enhet, et såkalt case-studie. Fordelen med en slik forskning er at det gir detaljkunnskap om enheten og helhetspersktiv om enheten, samtidig som det åpner for en personlig relasjon til enheten og delmengder av denne. Et ekstensivt opplegg utgjør derimot breddestudie av flere enheter, hvor mulighetene for generalisering til liknende enheter er bedre. Dette er velegnet til å kartlegge et overordnet terreng, men det gir på en annen siden dårligere detaljkunnskap om relevante egenskaper og sammenhenger hos enhetene.

Vårt opprinnnelige ønske var å kartlegge terrenget i form av å teste ut om vår hovedhypotese kunne sies å ha allmenn gyldighet. Et esktensivt opplegg er da nærliggende, og dette er også den mest utbredte metoden i våre sekundærdata. Imidlertid vil metodeopplegget begrenses og påvirkes av om vi velger en induktiv eller deduktiv innfallsvinkel, og hvorvidt vi ønsker å benytte kvalitative eller kvantitative undersøkelsesformer. De følgende avsnitt vil redegjøre for hvorledes vi ønsker å utføre dettte.

Alternativene er statiske studier og dynamiske studier. Statistiske studier gir et øyeblikksbilde ved at dataene dekker et mindre tidspunkt og er velegnet for å gi en tilstandsbeskrivelse hos undersøkelsesenhetene. Dynamiske studier strekker seg over flere tidspunkter og er velegnet til å kartlegging og forståelse av endringsprosesser og eventuelle årsakssammenhenger.

Med våre tids- og ressursbegrensninger er det naturlig å satse på et statisk studie, hvor vi søker å finne et øyeblikksbilde.

Halvorsen (1987) trekker et hovedskille mellom induktiv og deduktiv forskning. Med induktiv mener han at man forsøker å tilnærme seg, forutsetningsløst og med vage antagelser, en virkelighet man ikke kjenner. Deduktiv tilnærmingsmåte mener han derimot tar sikte på å teste holdbarheten av ulike teorier gjennom hypotesetesting. Selv om han trekker frem metodene som uavhengige og ulike hverandre, hevder han også at metodene ikke utelukker hverandre og at man i "..forskningspraksis sjelden vil finne en slik skarp todeling i tilnærmingsmåten"(Halvorsen s79).

For vår eksplisitte problemstilling og våre definerte relasjoner som helhet, har vi ikke funnet teori eller tidligere forskning. Forskningsmodellen kan brytes ned i enkeltstående deler som isolert sett bygger på forskning og dokumentert arbeid, men anvendelsen av disse i vårt spesifikke forskningskonsept er ny. Derav vil antagelsen om at samspillet mellom IT-leder og toppleder og koblingen mellom IT-strategi og forretningsstrategi gå under den induktive forskningsmåten. Samtidig består forskningsmodellen av strukturerte hypoteser, hvilket er en deduktiv tilnærmingsmåte. Vår metodikk bygger derfor på en kombinasjon av induksjon og deduksjon, en form som er vanlig innenfor vitenskapelig forskning (Cooper et.al, 1995). Med induksjon mener vi å dra konklusjoner fra en eller flere fakta. Konklusjonen forklarer faktaene, som igjen støtter konklusjonen.

Ut i fra vår problemstilling vil fakta være gitt at IT-leder og toppleder samarbeider, mens konklusjonen er at dette samspillet gir en sterkere kobling mellom IT-strategi og forretningsstrategi. Av natur er en indusert konklusjon bare en hypotese (det kan f.eks. være andre elementer enn samspillet mellom aktørene som kan forklare koblingen mellom strategiene). Testingen av hypotesen vil derfor best bli validert gjennom deduksjon. Deduksjon gir at konklusjonen er absolutt riktig gitt faktaene. For at en deduksjon skal være riktig må den både være sann og gyldig. Det betyr at fakta som induserte konklusjonen må være virkelige (dvs. at det faktisk eksisterer et samspill mellom IT-leder og toppleder.). I tillegg må konklusjonen være en nødvendighet gitt premissene om samspillet. Deduksjonen er gyldig hvis det er umulig for konklusjonen å være feil hvis premissene er sanne. Den overordnede metodikken representert i vår oppgave er illustrert i figur 9.

Fremdriften i vår oppgave har vært av både induktiv og deduktiv karakter, som har resultert i en endelig forskningsmodell samt tilhørende hovedhypotese. På dette stadiet er det ofte vanlig å benytte en deduktiv metode i det videre arbeid, altså testing av ferdige hypoteser. Vi ønsker imidlertid i større grad å utføre et dybdestudie, hvilket åpner for, og forsåvidt også krever, en induktiv metodikk i datainnsamlingsprosessen. Hovedbegrunnelsen for dette er at vi ikke ønsker å begrense det videre arbeidet til formell hypotesetesting, og dermed er induktive og kvalitative elementer en nødvendighet i videre arbeid (Cassel & Symon, 1994).

Vår problemstilling er av en slik karakter at den i liten grad lar seg kvantifisere med stor sikkerhet, ettersom sammenhengene preges av upresise karakteristika. Selv om vi har brutt ned problemstillingen i flere delvariabler, føler vi at denne inndelingen hviler på en noe usikker grunn.

Vår uavhengige variabel bygger på forskning fra ulike hold, bl.a. Feeny (1992), King og Teo (1997), Stephens (1992). Vi har samlet hovedpunktene og hovedfunnene relevant for vår tematikk og bygget den uavhengige variabelen på dette. Metodikken i teorien er varierende, med kvantitativ oppbygning som det mest utbredte valget. Vår sammenfatning av disse ulike arbeidene gjør at den tilhørende metodikken ikke uten videre har anvendelse. Vi tror, som tidligere nevnt, at denne delen av problemstillingen er velegnet for en deduktiv innfallsvinkel. Dette åpner for både kvantitativ og kvalitativ metodikk.

For vår avhengige variabel er vår teoribasis på området, i første rekke Chan (1993; 1997), utført ved kvantitativte metoder, i form av spørreskjemaer. Disse gir imidlertid i seg selv liten mening, ettersom de bygger på et et svært omfattende arbeid med tildels svært kompliserte sammenhenger (Chan, 1998a), som betinger vesentlig forskererfaring. Metodikken anvendt av Chan et.al (1997) er tilpasset et større forskningsprosjekt, og vi har ikke kunnet utarbeide troverdige deduktive hypoteser uten å forenkle teorien. Vi mener derfor at en kvalitativ, induktiv fremgangsmåte er best egnet for å gi innsikt i vår avhengige variabel. En slik fremgangsmåte vil også sikre større reell forståelse av delmengdene i vår kausale problemstilling.

Et rent kvantitativt, deduktivt metodevalg vil også innebære spørreskjema av betydelig størrelse, som vil kreve mye tid hos respondantene. Ettersom vi ønsker å undersøke både IT-leder og toppleder, to grupper som tradisjonelt har lite tid å avsette til slike undersøkelser, frykter vi svært lav svarprosent. Chan et.al (1993;1997) fikk 20% svarprosent på sitt arbeid. For å få til en slik undersøkelse kreves det stor faglig tyngde bak prosjektet, betydelige ressurser og tid, samt nødvendige kontakter hos undersøkelsesenhetene for å få en tilfredsstillende svarprosent. Vårt arbeid fyller ikke disse kvalifikasjonene.

Vi vil derfor benytte en kvalitativ metode i vårt arbeid. Dette fører til at generaliseringmulighetene utfra funn blir begrenset, samtidig som vi i liten grad kan kartlegge omfanget av vår kausale sammenheng, men til gjengjeld står vi sikrere på at svarandel og dypere forståelse av sammenhenger hos utvalgte undersøkelsesenheter blir prioritert og ivaretatt på en god måte. Kvalitativ metode vil kreve mer ressurser pr. undersøkelsesenhet, og det vil følgelig begrense antall undersøkelsesenheter.

Med kravet om dypere forståelse og ydmykhet for våre hypoteser klart for oss, synes det hensiktsmessig å utforme studiet intensivt, dvs. dybdestudier av få enheter. Vi ser for oss mellom fire og åtte undersøkelsesenheter (individpar).

Vårt metodevalg er en feltstudie (Halvorsen,1987), hvor vi søker å få et øyeblikksbilde over problemstillingen. Ettersom vi ønsker dybdeforståelse fremfor overordnet kartlegging, blir studiet relativt intensivt i sin karakter, og vi regner med å få mellom fire og seks undersøkelsesenheter (individpar bestående av IT-leder og toppleder). Metodikken er både induktiv og deduktiv, med vår avhengige variabel som mest induktiv og vår uavhengige variabel som mest deduktiv.

På dette punktet er det foreløpig bare geografiske begrensninger som utkrystaliserer seg i utvalgsprosessen. Med vår kvalitative metode vil vi konsentrere oss om et knippe av norske bedrifter, lokalisert i Oslo-området. Utvalget er tenkt bransjeuavhengig. Vi er videre avhengig av at bedriftene har både en IT-avdeling bestående av minst 10 personer, IT-leder inkludert, og toppleder, og ikke minst, tid og interesse for å delta i forskningsprosjeket. I utgangspunktet synes det rimelig å fokusere på mellomstore og store bedrifter, med størrelsesorden 250 ansatte eller mer.

Metoder for datainnsamling kan grovt sett deles i to grupper (Cooper et.al 1995)- Man kan observere forhold, hendelser mennesker eller prosesser. Eller man kan spørre eller undersøke mennesker. Observasjonsstudier, som av flere er beskrevet som den beste måten (Halvorsen, 1987; Holme et.al, 1991), forløper ved at forskerene er en "flue" på veggen og iakttar alt hva repsondenten(e) foretar seg og registrerer dette. Forskeren skal på ingen måte innvirke, men snarere forbli passiv. I forhold til undersøkelser registrerer denne metoden faktiske hendelser og minimerer derved repondentfeil som lett kan forekomme i intervjuer e.l. hvor respondenten ikke ønsker å avdekke reelle forhold. Observasjonsstudier går ut på å samle data visuelt, observere berøringer, lukter, lesing, og høring, det vil si man observerer både oppførsel og ikke-oppførsels forhold (Cooper et.al 1995). En negativ side ved observasjonsstudier ligger i å kunne forklare hvorfor ting skjer. Undersøkelser på den annen side, som kilde til primære data innsamlingsmetoder, har en stor styrke i dens flersidighet. Abstrakt informasjon av alle typer kan bare oppnås gjennom å spørre. Holdninger og motivasjon som er meget vanskelig å observere, blir lettere detektert ved utspørring. Dette gjelder også intensjoner og forventninger. I tillegg er utspørring enste kilde til tidligere hendelser. Undersøkelser er mer effektive og økonomiske enn observasjoner. Undersøkelsers store ulempe er at kvaliteten på informasjonen avhenger meget av respondentens evne og vilje til å samarbeide. Det kan være situasjoner hvor respondenten ser liten verdi i å svare på spørsmål, eller at spørsmålene er av en for sensitiv karakter til at en ønsker å svare. I tillegg kan de faktisk avgitte svar avvike fra virkeligheten pga. for eksempel respondentens kunnskap på område, bevisst feilsvar eller mistolkning av spørsmålet. På bakgrunn av økonomiske og tidsmessige rammer, i tillegg til liten sannsynlighet for gjennomslag hos ulike bedrifter å iaktta IT-leder og toppleder over et gitt tidsrom, velger vi å foreta en aktiv tilnærmingsmåte med undersøkelser.

I undersøkelser kan man velge å foreta et personlig intervju, et telefonintervju eller en spørreskjema (Cooper, 1995). Personlig intervju er den mest kostbare og tidkrevende, samtidig som den er den mest verdifulle, og den som gir et mest riktig bilde av problemet man søker å få opplysninger om. Spørreundersøkelser er en kvantitativ tilnærming hvor spørreskjemaer mailes rundt til respondentene. Slike undersøkelser krever mindre ressurser hva gjelder mennesker og tid, samtidig som geografiske hindringer er fjernet. Dessverre viser det seg at svarprosenten ved slike undersøkelser er meget lav, samtidig som sjansen for misstolknig er høy. Telefonintervju er en blanding av de to førstnevnte, men også denne typen lider av lav svarprosent. Tabell 4 under viser nærmere oversikt over fordeler og ulemper ved de ulike metodene.

Tabell 4: Fordeler og ulemper ved ulike datainnsamlingsmetoder. Etter Cooper (1995).

Våre respondenter er IT-leder og toppleder, og deres tilgjenglighet er meget begrenset, slik at telefonintervju og spørreskjema sannsynligvis vil få en meget lav svarprosent. I tillegg vil personlig intervju åpne i større grad muliggjøre bedre kommunikasjon mellom intervjuere og intervjuobjekt. Dette vil være et viktig element ettersom vi etterstreber en dypere forståelse av samspillet i vår forskningsmodell. Vi velger personlig intervju.

Personlig intervju overgår både telefon og spørreundersøkelsesskjemaer vedrørende kvaliteten på informasjonsinnhetning. Vi kan gjennom denne formen gjøre mer for å sikre kvaliteten på mottatt informasjonen enn ved andre metoder. Vi er i stand til å notere forhold og legge tilleggsspørsmål og samle tilleggsinformasjon gjennom observasjon. Språk kan endres slik at forståelse for spørsmål lettere kan bli besvart. Cooper (1995) nevner 3 suksessfaktorer ved personlig intervju:

• tilgang til informasjon fra respondenten.
• en forståelse hos respondenten for hans rolle
• adekvat motivasjon fra respondentene til å samarbeide

Disse punktene vil vi dekke gjennom vår deltagelse ved intervjuene, samtidig som vi håper repsondentene er kompetente og har nødvendig tilgang til informasjonen vi etterlyser.

Cassell & Symon (1994) skiller mellom 3 hovedtyper av kvalitative intervjuer:

1. Qualitative Research Interview, som er et klassisk kvalitativt intervju som i liten grad er strukturert på forhånd utover overordnet tematikk som ønskes behandlet under intervjuet. Intervjuer styrer retningen ut fra fremdriften og innholdet i intervjuet på stedet, og intervjuer vil besørge at relevant tematikk blir drøftet. Intervjuene preges i stor grad av intervjuobjektets respons og væremåte. Denne metoden benyttes gjerne når man undersøker ukjent terreng, og når man er usikker på hva slags svar intervjuobjektet vil servere, slik at man totalt sett i liten grad er i stand til å forutse intervjuets fremdrift og innhold.
2. Structured Interview, som er et personlig kvalitativt intervju hvor intervjuguiden er detaljert og sentral. Istedenfor å omhandle tematikk og emner er her spørsmålene i større grad ferdig formulert, og intervjuet vil følge en på forhånd fastsatt fremdrift og struktur. Intervjuene preges i mindre grad av intervjuobjektets respons og væremåte, ettersom det i liten grad inviteres til det gjennom det fastlagte strukturen. Denne metoden benyttes gjerne når man søker detaljkunnskap om et allerede kartlagt terreng, slik at man i stor grad kan forutse svarene.
3. Structured Open Response, som er en slags hybrid mellom to tidligere typene. I dette tilfellet kan spørsmålene og fremdriften være strukturert og fastsatt på forhånd, men samtidig inviteres intervjuobjektet til å svare fritt og å selv trekke frem relevante elementer uten at disse behøver å være eksplisitt angitt i spørsmålene. Ideelt sett vil dette føre til at intervjuet i stor grad følger en på forhånd planlagt struktur, samtidig som svarene fra intervjuobjektet i mindre grad påvirkes av utilsiktede anføringer i spørsmålets formulering. Denne metoden benyttes gjerne når man har rimelig god kjennskap til tematikken og når man til en viss grad kan forutse retningen på svarene.

Skillet mellom de tre typene er på mange måter en pragmatisk inndeling og konseptualisering for oversiktens skyld. De reelle intervjusituasjoner vil ofte inneholde elementer fra de ulike modellene. Vår intervjustrategi vil i hovedsak være av typen Structured Open Response, ettersom vi delvis er ute etter faktisk og kvantifiserbar informasjon, samtidig som vi er usikre på i hvilken grad intervjuobjektene kan gi oss dette. Samtidig ønsker vi å kartlegge tematikk som i mindre grad lar seg kvantifisere og forutse. Dette gjelder spesielt for vår avhengige variabel; koblingen mellom IT- og forretningsstrategi. Med denne metoden håper vi å kunne legge strukturelle føringer på enkelte deler av intervjuet, samtidig som vi står fritt til å benytte en mer induktiv og prøvende teknikk under andre deler av intervjuet. Et hovedpoeng er at intervjuobjektet i stor grad skal ha muligheten til å komme med relevante betraktninger på siden av spørsmålene, og det ivaretas i rimelig grad gjennom dette valget.

Intervjuguiden finnes som vedlegg 1.

Før selve undersøkelsen finner sted er det hensiktsmessig med en validering av instrumentene som er tenkt brukt. Pilotundersøkelse er en egnet metode for å detektere svakheter i design og instrumenter (Cooper, 1985). I tillegg vil en pilotundersøkelse gi validitet i dataene og sikre videre undersøkelse. Pilotundersøkelsen kan avdekke respondentens interesse i forskjellige stadier, slik at man kan registrere om respondenten kjeder seg eller er interessert i de ulike spørsmålene (Cooper, 1985). Meningen med spørsmålene vil under pilotundersøkelsen bli verifisert, og respondentens persepsjon av og respons til spørsmålet kan bli detektert. Samtidig vil pilotundersøkelser avdekke tid nødvendig for å komme gjennom undersøkelsen. En pilotundesøkelse bør være av samme type som den virkelige undersøkelsen, både hva gjelder repsondenter og fremgangsmåte. Vi valgte derfor ut IT-ledere i henholdsvis Cappelen Forlag og Franzefoss som respondenter til vår pilotundersøkelse og utførte intervjuene på samme måte som tenkt ved selve undersøkelsen.

Første steg i pilotundersøkelsen var å fremlegge intervjuguiden for en medstudent i klassen for å finne åpenbare feil eller mangler som måtte fjernes før intervjuene med IT-sjefene i Cappelen og Franzefoss fant sted. Ved denne gjennomgangen fant vi ikke grunn til å foreta noen store endringer.

Vi utførte pilotundersøkelsen på én dag og hadde derfor god mulighet til å samle alle inntrykkene og få et godt bilde av situasjonen. Cappelen var første bedrift vi besøkte. Intervjuet foreløp litt stakato og bar preg av å være første gang vi utførte en slik undersøkelse. I dette intervjuet ble vi gjort oppmerksom på et par problemer som vi senere tok til etterretning. Dette var blant annet i forbindelse med koblingen mellom IT-strategi og forretningsstrategi, hvor bedrifter med ulike forretningsenheter har ulike strategier og det ikke er mulig å oppnå et allmenngyldig svar for bedriften. Man må her på forhånd bestemme hvilken enhet man ønsker å undersøke, (evnt. alle men på grunn av tidsaspektet er dette vanskelig). I tillegg ble det klart at måten en IT-avdeling er organisert på gjennom drift, støtte og utvikling er retningsgivende for mye av IT-strategien. Det vil derfor være hensiktsmessig å spørre om IT-avdelingens inndeling i selve undersøkelsen. Franzfoss var andre bedrift i pilotundeersøkelsen. Dette intervjuet forløp mer smidig enn det første. Spørsmålene satt løsere, og vi fant det enklere å følge opp utsagn og gjerne relatere disse til senere spørsmål i intervjuet. Etter dette intervjuet kom det frem at det i forbindelse med kartleggingen av IT-strategien til en bedrift vil være aktuelt å få klarhet i selve prosessen som ligger til grunn for IT-strategien. Kunnskap om hvordan utarbeidelsen av IT-strategien skjer, vil gjøre det lettere å plassere de IT-strategiske spørsmålene.

Siden vår oppgave ser på forholdet mellom IT-leder og toppleder, ønsket vi å intervjue topplederen også. Vi var usikre på hvor lett det ville være å få tak i topplederne, og valgte, i pilotundersøkelsen, å la IT-sjefene svare på vegne av topplederen. Konfrontert med hvorvidt toppleder ville være positiv til deltagelse i vår undersøkelse, svarte begge respondentene at de trodde topplederen i deres selskap ville være positivt innstillt. I selve undersøkelsen vil vi derfor intervjue både toppleder og IT-sjef.

Oppgavens avhengige variabel bygger i sin helhet på undersøkelsen til Chan (1993;1997). Hennes undersøkelse er kvantitativ, som i motsetning til vår kvalitative undersøkelse, frembringer andre metoder for analyse av dataene. Den største svakheten ved vår undersøkelse, mener vi, ligger i antallet bedrifter som blir undersøkt. Chan kan, med sine ca. 170 respondenter trekke konklusjoner på et bredere grunnlag enn vi med våre fire til seks selskaper. På den annen side ligger vår store styrke i fleksibiliteten i tolkningen av dataene og verifisering av forståelsen av avgitte svar. Vi vil få en større forståelse for de avgitte svarene og være mer sikre på at begreper og temaer er riktig oppfattet av respondentene.

Chan har i sin undersøkelse definert at god kobling mellom IT-strategien og forretningsstrategi kjennetegnes ved at IT-strategien støtter opp om det forretningsstrategiske. I den kvantitative undersøkelsen til Chan, blir man stillt ovenfor et stort avveiningsspørsmål, da det finnes to metoder å måle koblingen mellom IT-strategien og forretingsstrategien på; et "matching"-prinsipp eller et "multiplikasjons"-prinsipp. Etter et "matching"-prinsipp, vil Figur 10: Illustrasjon av uilike måter å evaluere dataene på. under vise et eksempel på en god og en dårlig kobling. I situasjonen merket A, vil IT-strategien støtte opp om forretningen på en god måte, og koblingen således god. I situasjon B derimot vil koblingen være mindre god, da IT-systemet i liten grad støtter opp forretningen.

Figur 10: Illustrasjon av uilike måter å evaluere dataene på.

Problemet med "matching"-metoden, er at man ikke tar hensyn til graden av viktighet. Det syntes klart at dersom man på et forretningsmessig område er veldig aktive (6) samtidig som IT-systemet støtter perfekt opp om dette (6), vil denne koblingen være bedre enn koblingen i situasjon A, hvor temaet ikke er av spesiell interessere. En 1-1 kobling, vil være bedre enn en 5-6 kobling (hvor forretningen er 6 og IT støtter nesten maksimalt opp). Det er klart at det er mer verdifullt (og en bedre kobling) for bedriften å ha en 5-6 kobling enn en 1-1 kobling. Dette leder oss over i den andre metoden å måle resultatene på, som tar hensyn til viktighetsgrad. I "multiplikasjons"-metoden tar man de respektive tallene fra forretning og IT og multipliserer med hverandre, slik at jo høyere produktet blir, desto bedre er koblingen. Med denne metoden vil en 5-6 kobling (30) være mye bedre enn en 1-1 kobling (1).

Problemet med denne metoden er at den ikke tar hensyn til "matchen" (det som er den andre metodens styrke), slik at en 2-6 (12) kobling, hvor noe er forretningskritisk, men med dårlig IT-støtte, vil være bedre enn en 3-3 (9) kobling. Et annet problem er at en 1-6 kobling være like god som en 6-1 kobling, og med utgangspunkt i Chans beskrivelse av god kobling,(hvor IT-systemet støtter opp om forretningen, og ikke omvendt), vil disse to koblingene være vidt forskjellige.

Gjennom vår bruk av kvalitative undersøkelser, kan vi ta styrkene fra begge metodene samtidig som vi eliminerer svakhetene. Vi kan ta hensyn til "matchen" samtidig som vi tar hensyn til hvor forretningskritisk det er.

Praktisk måling:

I likhet med målingen av den avhengige variabelen, vil vi benytte faglig skjønn for å katagorisere de ulike undervariablene. Den praktiske fremgangsmåten består i å bruke et evalueringsskjema rangert fra en til fem hvor vi utifra avgitte svar og faglige vurderinger tilegner de ulike elementene verdier. Fremkomne svar er resultat av en to-stegs prosess. Først vil vi individuelt foreta faglige vurderinger etter å ha hørt på opptaket av intervjuet. Deretter vil vi samles og diskutere hva vi har kommet frem til, for deretter ta endelig avgjørelse vedrørende de ulike resultatene. Utfra praktiske hensyn kan vi heller ikke for en uavhengige variabel regne med anledning til å drøfte eller presentere dataanalysen for respondentene i etterkant av intervjuet.