Forskningsspørsmålet vi ønsket å besvare med undersøkelsen var om "Økt grad av samspill mellom IT-leder og toppleder fører til økt grad av kobling mellom IT- og forretningsstrategi". Samspillet mellom IT-leder og toppleder definerte vi som deres respektive medvirkning til strategiutvikling hos den andres domene (henholdsvis IT- og forretningsstrategi). Koblingen mellom IT- og forretningsstrategi definerte vi i likhet med Chan (1993;1997) som grad av IT-støtte til forretningsbehov.

Vi fant at IT-leders medvirkning til forretningsstrategi i stor grad korrelerte med medlemskap i toppledelsen, lederpreg på daglige gjøremål og aksept hos toppledelsen. Samtidig fant vi også at den strategiske koblingen korrelerte med IT-leders medvirkning til forretningsstrategi.

Vi fant at toppleders medvirkning til IT-strategi i kun begrenset utstrekning korrelerte med strategisk oppfatning av IT, tidligere erfaring fra IT-prosjekter og egeninteresse for IT. Samtidig fant vi også at den strategiske koblingen mellom forretningsbehov og IT-støtte hadde liten eller negativ korrelasjon med toppleders medvirkning til IT-strategi.

I forhold til oppgavens hovedproblemstilling viser resultatene at det i første rekke er IT-leders samspill med forretningsdelen som er avgjørende for kobling mellom IT og forretning, mens toppleders involvering med IT-delen er mindre utslagsgivende.

I henhold til Venkatraman (1996) vil selskaper bevege seg gjennom ulike stadier (fra lokal utnyttelse til redesign av forretningsidé) av IT-avhengighet hvor IT-intensiteten øker for hvert steg. Denne teorien stemmer godt overrens med våre observasjoner. Vi ser en klar trend hos selskapene at IT stadig blir viktigere og av mer avgjørende betydning. Samtlige toppledere understreket viktigheten av IT, og samtlige påpeket at IT gradvis hadde fått større fokus de siste tre til fem årene, og samtlige mente at denne trenden ville fortsette videre. Dette sammenfaller godt med King og Teos (1997) firestegs modell som peker på den samme trenden. Denne oppfatningen underbygges gjennom observasjoner av selskapenes ulike IT-prosjekter. Alle selskaper i undersøkelsen var i gang med, eller hadde nettopp avsluttet store IT-prosjekter, som nytt lønns- og personalsystem, økonomisystem, produksjonssystem ol. Dette er systemer som gjør selskapene mer IT-intensive. I tillegg til realiserte IT-prosjekter hadde de fleste selskapene planene klare for fremtidige prosjekter innen IT.

I henhold til selskapenes økende bruk og avhengighet av IT skulle man tro disse gjenspeiler seg i IT-leders rolle og stilling. Dette viser seg ikke å være tilfellet i vår undersøkelse. Vi sitter igjen med en oppfatning om at toppleder opprettholder et tradisjonelt syn på IT-lederen (som en funksjonsleder på linje med f.eks. logistikksjefen, med en operativt fokus) samtidig som IT-funksjonens nye virke- og ansvarsområde utvider seg og tiltar i viktighet. Således vil vi antyde at IT-lederens ansvar og posisjonering er i utakt med utviklingen. Vi ser en tendens til at ansvaret om strategiske IT-spørsmål blir plassert hos en som allerede sitter i toppledelsen og som i tillegg har andre ansvarsområder (f,eks. økonomidirektøren). Man ønsker å opprettholde en tradisjonell toppledelse hvor man dytter IT-spørsmålene over på en person med et annet område som spesialitet. De av våre respondenter i slik stilling, kan ikke sies å inneha spesielt god kunnskap på IT-spørsmål, slik at det i våre øyne ikke virker hensiktsmessig med en slik tilnærming. Det ville være mer naturlig å gi IT-lederen ansvaret for det økte omfanget og viktigheten, blant annet gjennom nærmere kontakt med toppledergruppen samt mer fokus på IT-lederen som en strategisk ressurs. Vi mener at våre data antyder at toppleders utfordring først og fremst ligger i legge forholdene til rette for IT-leder fremfor å ta større IT-initiativ selv. Det kan synes som om det er IT-lederen som må spille den aktive rollen i streben etter fremgangsrik anvendelse av IT. Toppleders oppgave blir, ut fra våre antagelser og resultater, å legge forholdene til rette for dette, uten samtidig å bevege seg over i IT-fagets domene.

Vi har funnet at bedriftenes IT-intensitet er økende, samtidig som IT-lederens rolle kun i mindre grad gjenspeiler denne utviklingen i form av høyere hierarkisk plassering og aksept. Vårt inntrykk er at dette fenomenet bør ses i lys av at trenden med økende grad av IT-intensitet er relativt ny. Blant våre intervjuobjekter var det enighet om at utviklingen og implementeringen innen IT først hadde skutt virkelig fart de siste tre til fem årene. Vi tror implikasjonene av dette har begynt å vise seg for IT-lederens posisjon og virkemåte, men at det ligger en treghet i systemet som gjør at det vil ta enda noen år før IT-lederen er et fast innslag i toppledelsen i større norske bedrifter. I undersøkelsen vår fant vi påfallende høy grad av lederpreg over IT-lederens daglige gjøremål i forhold til vårt primære teori- og kildegrunnlag (Stephens, 1992). Dette kan forklares med at økt IT-intensitet umiddelbart fører til at IT-avdelingen vokser, og at IT-leder er nødt til å omprioritere sin tid og daglige gjøremål for å takle den daglige driften av funksjonen. Dette er en utvikling som trolig vil inntreffe svært raskt etter at IT-intensiteten har tiltatt, hvilket vil forklare at våre IT-ledere i stor grad hadde et leder (CIO) preg over sine daglige gjøremål. I forhold til IT-leders hierarkiske posisjonering, er vårt inntrykk at denne sakker akterut i forhold til IT-intensiteten og -viktigheten. Dette kan forklares med at det ikke finnes noen mekanismer som direkte og umiddelbart fremtvinger et hierarkisk posisjonsskifte, ettersom det ikke skapes noen akutt krise av å holde fast ved sine tradisjonelle hierarkiske mønstre. I organisasjonsteorien finner vi støtte for at større endringer i virksomheters daglige virke bare unntaksvis kommer gradvis, og at nyskapninger ofte skjer ved faste intervaller etter en tids skjevhet mellom behov og organisering (Van der Ven, 1986; Drucker, 1994). Vi tror at dette kan være tilfelle for IT-leders manglende hierarkiske oppgradering, og at denne i større grad vil gjøre seg gjeldende i årene fremover. Blant våre undersøkelsesenheter hadde tre av IT-lederne lav eller middels hierarkisk posisjon og aksept hos toppledelsen. Vårt inntrykk er at to av disse kommer til å implementere en slik oppgradering av IT-leder i løpet av relativt kort tid. Behovet for IT-leder som aktiv bidragsyter til forretningsstrategien vil over tid fremtvinge høyere grad av aksept og medlemskap i toppledergruppen. I svært IT-intensive virksomheter, som f.eks. bank og forsikring, har IT-leder normalt allerede solid fotfeste i toppledelsen (Ward & Griffiths, 1998), og vi tror denne tendensen vil utkrystallisere seg i bredere omfang ettersom IT-intensiteten øker.

Våre resultater med at IT-leders medvirkning til forretningsdelen gir bedre resultater enn toppleders analoge medvirkning til IT-delen, kan tyde på at det er lettere for en person med IT-bakgrunn å lære business enn det er for en toppleder å lære IT. Med "lære" mener vi her å kunne ha en konstruktiv påvirkning ved å tilpasse seg kulturen, målsetninger og tenkemåten som preger området. Fra litteraturen finner vi stadige oppfordringer om at IT og forretning må knyttes tettere sammen, men i forhold til hvilken person som skal fylle denne rollen, er meningene mer uklare. Earl & Feeny (1994) fant at de mest vellykkete IT-lederne, sett fra toppleders ståsted, hadde IT-bakgrunn, men likevel er synet om at en CIO først og fremst må ha relevant business-erfaring, meget utbredt (Ward & Griffiths, 1998). Likeledes legger CSC (1996) spesielt stor vekt på business- og lederegenskaper hos sin ideal-CIO. Et interessant aspekt ved denne diskusjonen er om IT-folket har utviklet en stadig sterkere grad av profesjonskultur i den siste tiden (Andersen, Erling S., 1998). Dette kan bl.a. gi seg utslag i at IT-folk i mindre grad vil føle ansvar og lojalitet til forretningsdriften, men heller søke mot IT som profesjon. Dette kan muligens vanskeliggjøre toppleders og toppledelsens medvirkning på IT-siden. Vårt inntrykk er at dette var tilfelle i flere av bedriftene vi intervjuet. IT-leders medvirkning til forretningsutviklingen fremstår dermed som en mer hensiktsmessig og effektiv metode for å integrere funksjonen. IT-lederene vi undervjuet, la stor vekt på viktigheten av å forstå de ulike kulturene og nærmest skifte oppførsel og språkdrakt etter omgivelsene de var i. Denne viljen til tilpasning så vi kun i mindre grad hos toppleder.

Å måle samspillet mellom to mennesker - i vårt tilfelle toppleder og IT-leder er en meget vanskelig oppgave. Selvom vi nøye har definert samspill, er det mange elementer som kan forstyrre den overordende meningen. På denne bakgrunn mener vi at en kvalitativ undersøkelse i form av intervju var den beste (og eneste?) farbare vei. Intervjuene gav oss muligheten til å presisere spørsmål og å øke vår forståelse av avgitte svar, samtidig som intervjuobjektene også benyttet anledningen til å klargjøre momenter i dialogen. Dette opplevde vi som en høyst nødvendig sikringsmekanisme for at intervjuere og intervjuobjektet var på samme bølgelengde. Flere av intervjuobjektene med tidligere erfaring fra spørreskjemaer ga også uttrykk for at den kvalitative intervjuformen er nødvendig for utveksle meningsfylt og kompleks informasjon. Også med tanke på den avhengige variabelen som målte koblingen mellom IT-strategi og forretningsstrategi, var det nødvendig med personlig interaksjon med respondentene for å sikre gyldigheten i svarene.

Imidlertid erfarte vi en svakhet ved vi at direkte spurte respondentene om sentrale elementer ved deres egen arbeidsfunksjon. Vi erfarte vesentlige variasjoner på intervjuobjektenes vilje og ønske til å uttale seg detaljert om flere punkter. Enkelte respondenter reagerte entusiastisk på vår tematikk og forklarte åpenhjertig om styrker og svakheter ved sin egen situasjon, mens andre respondenter syntes noe mer avmålt i sin entusiasme og ukomfortabel med deler av tematikken. Vi har også begrenset mulighet til å kontrollere respondantens svar direkte eller å vurdere rimelighetens av dennes oppfatning med særlig presisjon, og vi er på måten prisgitt at avgitte svar er representative. Selv om intervjuene for hver bedrift alle oversteg en time, følte vi i enkelte tilfeller at vi gjerne skulle hatt mer tid til å studere prosessene i undersøkelsesenhetene. Det forekommer oss som gunstigere å utføre observasjonsstudier som alternativ eller aller helst som supplement til direkte intervjuer, men ressurs- og tillatelsesmessig er dette helt urealistisk.

Vi la stor vekt på, og hadde stort utbytte av, å la intervjuobjektet slippe til med egne tanker og refleksjoner. Intervjuteknisk er vi godt fornøyde med gjennomføringen, og vi fikk etablert en god tone og en meningsfull dialog under intervjuene. Totalt sett er vi imidlertid vi meget godt fornøyd med formen på datainnsamlingen.

Metodisk viste det seg vanskeligst å evaluere den avhengige variabelen. Denne er som kjent i sin helhet hentet fra Chan (1993;1997) og nedskalert til å passe inn i vår undersøkelse. Den praktiske vinklingen brukt til å måle koblingen fant vi veldig grei og hensiktsmessig, men det oppsto naturlig nok enkelte problemer med å innhente sammenlignbare data. Selskapene i undersøkelsen er høyst ulike på flere måter, noe som gjør det vanskeligere å samordne elementene som best beskriver de respektives strategier og behov. Chans metode og temainndeling er myntet på et omfangsrikt spørreskjema for kvantitativ analyse, hvilket gjorde den lite egnet for vår undersøkelse i sin originale form. Ved å velge en mer induktiv gjennomføring av intervjuene ved å fokusere på overordnet tematikk fremfor forhåndsdefinerte hypoteser, følte vi likevel at metodekonseptet var solid. Pilotintervjuene var svært viktig i denne justeringsprosessen. Chans modell er imidlertid meget stor og omfattende, og det er kanskje å anbefale å ta utgangspunkt i en litt mindre kompleks studie ved lignende fremtidig forskning.

Et annet problem vi støtte på i undersøkelsen, var å skaffe til veie nok respondenter. I utgangspunktet hadde vi ønsket oss mellom fire og åtte virksomheter å undersøke, hvilket ville innebære mellom åtte og seksten intervjuer. Da regnskapet er gjort opp, endte vi med minimum innenfor vårt akseptanseintervall: fire virksomheter. Ytterligere to-tre undersøkelsesenheter ville vært gunstig i forhold til dataanalysen, hvor fire enheter er i minste laget. Imidlertid synes det klart at vi i vårt tilfelle vanskelig kunne fått særlig flere kandidater for intervju, uten å fire ytterligere på kravene våre for undersøkelsesenhetene. Det største problemet var ikke uventet å få toppledere til å stille på intervju. Toppledere i større virksomheter har normalt liten tid å avse til IT-forskning av økonomistudenter, men i flere tilfeller var også problemet at toppleder hadde hovedsete utenfor landets grenser. Der det var hensiktsmessig, har vi brukt andre i toppledelsen som toppleder i vår undersøkelse, og det har etter vår mening fungert overraskende tilfredsstillende, selv om det metodisk ikke er ideelt. For videre forskning på dette nivået vil vi anbefale å ikke sette altfor ambisiøse mål hva gjelder å få tak i toppledere til intervjuer.

En mulig svakhet med forskningskonsepet og intervjudelen vår, var at våre individpar i den uavhengige variabelen ble intervjuet med tanke på skiftende grad av realisert virkelighet og ønsket strategi. Mens intervjuet med IT-leder i hovedsak baserte seg på realiserte og faktiske elementer, fokuserte intervjuet med toppleder i større grad på oppfatning og generelle ønskemål og behov. Mens IT-leder i større grad redegjorde for en konkret og beviselig virkelighet, åpnet intervjuet med toppleder i større grad for visjonære refleksjoner løsrevet fra den nåværende virkeligheten vi ønsket å beskrive. Undersøkelser som er gjort på differansen mellom vedtatt/ønsket strategi og den faktisk implementerte strategien, viser at avviket ofte betydelige (Gottschalk, 1998b; Ward & Griffiths, 1998). I forhold til at vi fant liten grad av sammenheng mellom teorigrunnlag og resultater for toppleder, men høy grad av sammenheng mellom teorigrunnlag og resultat for IT-leder, kan dette ha vært en faktor i undersøkelsen. Imidlertid har vårt kvalitative metode- og dataanalysekonsept gitt oss god anledning til å korrigere for dette der det har vært nødvendig. I forhold til teorigrunnlaget, så hviler også antagelsene våre for IT-leder generelt på tryggere grunn enn hva tilfellet er for toppleder. Dette er har nok også vært utslagsgivende i forhold til den sprikende korrelasjon i våre resultater. Samtidig inviterer også selve teorigrunnlaget for topplederdelen uunngåelig til en friere og mer strategisk fokus, og det ligger nok i stillingens natur. Vi føler at vi har behandlet problematikken på en forsvarlig måte ved at det er angitt både i case- og analysedelen der vi mener dette har betydning, men samtidig må i etterpåklokskapens lys fastslå at denne problematikken ikke var så fremtredende i forskningsmodell og metodikk som den muligens burde.Vår avhengige variablen var imidlertid vanntett i så måte, ettersom den eskplisitt fokuserer på nåværende behov og realisert støtte for disse.

Denne oppgaven har tatt utgangspunkt i samspillet mellom IT-leder og toppleder på den ene siden og koblingen mellom IT-strategi og forretningsstrategi på den andre. Det er fremkommet at når IT-lederen er medvirkende til forretningsstrategien vil den strategiske koblingen være bedre enn hvis hun ikke medvirker. Således er dette funnet i overenstemmelse med våre forventninger.

Når det gjelder toppleder, syntes dennes deltagelse ikke å ha noe sammenheng selskapets strategiske kobling. Toppleder trenger med dette ikke å være aktiv på IT-siden for å sikre en god strategisk kobling. Dette funnet strider mot våre forventninger og teori, og dette bærer på ett ti nå nytt syn på viktigheten av at topplederen må være med i medvirkningen til IT-strategien.

I forhold til IT-lederens medvirkning til utvikling av forretningsstrategien, har våre tre undervariabler vist seg å være meget dekkende. IT-lederens medlemskap, reelle aksept hos toppledelsen og hennes daglige gjøremål vil alle være med på å beskrive i hvor stor grad en IT-leder vil være medvirkende til utvikling av forretningsstrategien.

I tillegg har denne oppgaven påpekt en trend hvor IT blir stadig viktigere og av mer kritisk karakter. Når det gjelder IT-lederens rolle blir ikke denne gjenspeilt i IT-funksjonen viktighet. IT-lederen blir stående på samme sted, samtidig som hennes fagområde hurtig tiltar i omfang og viktighet. I USA har IT-ledere ofte en rolle som mer er tilpasset IT-fagets viktighet, og vi finner oftere IT-ledere som er trukket inn i varmen hos toppledelsen. Sannsynligvis vil Norge her som på flere andre områder følge etter USA, men vi mener at de som allerede i dag bruker IT-lederen mer "amerikansk" vil kunne få store konkurransefordeler. Vi mener at undersøkelsen vår har påpekt et behov for og sannsynliggjort en slik fremtidig utvikling for IT-ledere i norske virksomheter.

Oppsummert mener vi at denne oppgavens sterke side ligger i respondentene vi har fått tak i, og kunnskapen disse har gitt oss. Stor dybdekunnskap har gitt oss et godt grunnlag å konkludere på. Omfanget av denne oppgaven har vært stort og komplekst, og vi mener å ha presentert funn som både er interessante og nye. Hvis vi skal trekke frem elementer vi ikke er fornøyde med, gjelder dette i første omgang antall respondenter. Tidsfrister og svært vanskelig tilgjengelig respondenter har gitt oss et dataomfang som vi gjerne så var litt større.

For videre forskning hadde det vært interessant å se nærmere på viktigheten av at toppleder er aktivt med på IT-siden. Man kunne eventuelt forske på hvorvidt grad av involvering fra toppleder har innvirkning på den strategiske koblingen. Et annet fokus som hadde vært interessant, ville være å undersøke nærmere hvorvidt og i hvor stor grad IT-ledere får nye roller etterhvert som IT-fagets viktighet og omfang øker. En inngangsvinkel kunne være å måle IT-intensive selskaper opp mot mindre IT-intensive selskaper, og se på IT-lederens rolle i de ulike typene av selskaper. En annen innfallsvinkel er å gjøre en dynamisk studie over flere tidspunkter. Dette vil være velegnet til å kartlegge endringsprosessene som foregår med IT-intensitet og IT-leders strategiske rolle. Med dette kan man f.eks. teste vår fremsatte teori om at IT-leders daglige gjøremål blir mer lederaktige vil være første effekt av økt IT-intensitet, mens høyere hiearkisk posisjon og aksept først inntreffer senere tidsmessig og/eller ved enda høyere grad av IT-intensitet.

Ett av våre funn er at økt grad av medvirkning til forretningsstrategi fra IT-leder fører til økt grad av kobling mellom IT- og forretningsstrategi. Videre studier kan f.eks. ta utgangspunkt i denne økte graden av kobling, og undersøke om andre effekter gjør seg gjeldende i denne sammenhengen. Eksempelvis kan man undersøke om høyere hierarkisk posisjon og aksept hos IT-leder gir seg utslag i økt brukertilfredshet på IT-siden, kundetilfredshet, TCO (Total Cost of Ownership) på IT-siden, IT-intensitet osv.