Fillefjell

Vi stod ikke akkurat opp med sola dagen etter, men når vi først fikk røska skrottene ut av sengene, var vi raske med å pakke sakene og komme oss ut i elva igjen. Det var kjempevær, med solskinn og klar himmel (se bilde). Vi ankom elva rundt 13-tiden og midt i en skikkelig døgnflueklekking. Vi fikk imidlertid ikke lange stunden i elva før moroa var over, og det var bare å konstatere at vi burde ha vært ute før. Det ble med èn liten ørret som bet på en lys døgnflueimitasjon krok 14.. Ettersom vannstanden var så lav, hadde nok lettere utstyr (#4/5) vært å foretrekke over våre #6/7 saker.
Det var uansett ikke annet å gjøre enn å dra videre.

Vel fremme der vi måtte parkere bilen og ta beina fatt, var varmen blitt nesten plagsom. Det skulle være cirka 40 minutters gange til hytta fra dette punktet. Joda. Vi tilhører muligens ikke verdenseliten rent kondisjonsmessig, så vi hadde beregnet en times tid på marsjen. Hvor feil vi tok!
Det var langt, det var varmt, det var bratt og sekkene var svinetunge. Undertegnede hadde for sikkerhets skyld tatt med litt pils. Det er jo bare dødssmart å bære med på tur. doh!. En diger rulletrapp opp til hytta hadde gjort susen.. heh
Men endelig fikk vi skimtet vi både vannet og taket på hytta. Vi hadde brukt 3,5time på marsjen, en flott liten spasèrtur for noen, for oss: et helvete! Vi så noen vak på vannet, og vi hadde jo tross alt sekkene fulle av pils, pølser og litt til, så humøret var stigende.

Vel fremme ved hytta var det frem med brekkjernet. Vi måtte jo ha et sted å bo! hehe, Han som vi lånte hytta av hadde rota bort nøkkelen, så vi skulle fjerne den gamle låsen og sette på en ny. Det var lettere sagt enn gjort, den gamle låsen satt som f.. Vi hadde nok gjort det rimelig dårlig som profesjonelle innbruddstyver. Men litt moro var det likevel. Vi får bare håpe at vi brøt oss inn på riktig hytte.. :-)

Vèl installert på hytta, lagde vi oss middag. Mens vi satt utenfor hytta og spiste pølser og tok en pils, begynte det å skye til. Og å blåse.... Vakene forsvant, og den idylliske plassen var plutslig blitt en gudsforlatt, forblåst møkkaplass. Just our luck!
Vi tok en 3-4 timers økt på kvelden, men det var helt resultatløst. Ingen kontakt med fisk. Neste dag fortsatt dog ikke helt som den forrige sluttet. Nå regnet det nemlig mer. Yes!.. Vi var ute tre økter denne dagen, og kom hjem forblåste, kalde og fiskeløse hver gang. Vi prøvde alt; streamere, tørrfluer, nymfer, pupper, små laksefluer. Vi fisket høyt, dypt, raskt, sakte, jevnt og rykkete.. Men ingen verdens ting. F*en!
Neste dag var vi bare ute to økter. Det var liten vits å gå ut i kulda, så vi satt stort sett inne på den knøttlille hytta og tok "èn lille èn", spiste pølser, tok "èn lille èn", leste bøker og tok "èn lille èn". hydr..:-)      På kvelden akkurat før vi skulle gi oss, fikk Juler'n en liten sardin på i det ene bekkòset. Så vi ble ikke helt fisketomme likevel, og det var med god samvittighet at vi ga oss hen til pølsene igjen.. ;)

Vi ble enige om at hvis ikke det var opphold og vak neste morgen, skulle vi bare dra hjem. Og neste morgen var like håpløs som de foregående, så vi monterte på ny lås, pakket sakene og startet hjemturen. Vi brukte faktisk bare èn time nedover til bilen, og kjørte de første timene i taushet. Vi stirret begge tomt fremfor oss, glodde olmt på andre bilister og kommenterte surt hva slags idioter de var. Alt i alt en relativt tragisk tur.. But.. We'll be back.. :-)