Driva
Ingen av oss hadde vært i Sunndalsøra før, og vi ble ganske imponert over de mektige omgivelsene som møtte oss ved Drivas utløp. Men vi var her for å fiske, ikke for å glane på stein. Før vi forlot Surna stakk vi innom Jan Johansson, og selv om han ikke hadde vært i Driva på mange år, anbefalte han oss å dra til Furu Laksvald og Campingsenter. Og det gjorde vi.
Furu
Furu Laksevald og Campingsenter ligger bare noen få kilometer ovenfor Sunndalsøra sentrum og har en ordning med Sunndal JJF og en annen camping om rullering av soner. Sonene Furu har, er Kiklingbrekkhølen, Strømmen, Litlhølen og Rønningan. Fredag og lørdag betydde at vi fikk henholdsvis Rønningan og Kiklingbrekkhølen.
Det finnes selvsagt mange andre høler tilgjengelige i Driva, og mange disponeres av SJFF. Den store ulempen ved å kjøpe kort hos på et SJFF-vald er at da er det få begrensninger på antall fiskere. Det settes av en del døgnkort til ikke-medlemmer, men det er også en betydelig medlemskvote samtidig som alle med ukes- sesongkort kan fiske fritt. Det går historier om da gode fangster lokker frem hele 60-70 fiskere på et lite vald.
Rønningan
Rønningan var dagens pool, og vi gikk straks ut på eskursjon - for å se på hølen før det blir mørkt og for å ta noen bilder. Problemet var bare at mellom de shortskledde eskjursjonister og hovedløpet gikk en liten sideelv. Julern betraktet dette riktignok ikke som et problem, og tross for mine protester vasset han likegodt over, mens han bedyret at det slett ikke var kaldt i vannet. Så da sto jeg der med valget mellom å vasse etter eller å bli stående på land for å prøve å komme i kontakt med min feminine side eller noe sånt.. Jeg vasset etter.
Dårlig dag
Hovedløpet så lekkert ut, kanskje litt i raskeste laget, dog. Men fy f… så kaldt det var i vannet! Uansett, så bar det tilbake til hytta for å fylle mager og fluebokser til kveldsøkta. Ut igjen ved 21-tiden, men jeg føler meg ikke helt i form. Sikkert den forbaska vassinga - jeg er både kvalm og har hodepine. Prøver å sove litt på steinrøysa, men ved 23-tiden må jeg bare gi opp og dra hjemover, hvor kroppen tømmes i alle ender og jeg sovner som en stein.
Julern kan dagen etter melde om at han så en fisk, og at han hadde en fin spasèrtur hjemover (gjett hvem som tok bilen?).
Parr og smolt
Driva er fredet fra kl. 13 - 18, hver dag, men vi rakk likevel noen timer på Rønningan før fredingen. Eneste konklusjonen å trekke fra den økten er at det er *mye* grådig parr/smolt i elva, samtidig som Mustads dobbelkroker i st. 6-10 er sinnsykt skarpe. Det var nok ikke all småfisk som kom like helskinnet fra møtet med fluene våre, og senrere på dagen fjernet jeg mothakene på dobbelkrokene.
Kiklingbrekkhølen
Dagens pool var Kiklingbrekkhølen, som nok rent elvemessig er finere enn Rønningan, men på den andre siden litt mer sjenert av gatelys og veien. Etter en smått sinnsyk biffmiddag vagger vi stappmette ut med 21-tiden. Vi er totalt seks fiskere i poolen, tre dansker og en mr. Johansen fra Molde. Det går helt fint, men det bør vel heller ikke være særlig flere enn seks fiskere her..
I følge Johansen ligger de akademiske forholdene godt til rette for bra fiske, både vannstand og temperatur er fine. Men det har nå ikke vært all verdens fiske de siste dagene likevel..
Fluer
Vi diskuterer som alltid fluevalget. Selv liker jeg nå små Silver Zulu veldig godt, mens Johansen fremholder viktigheten av å variere og er slett ikke fremmed for å knyte på en Sunray Shadow-tube når det er mørkt og småfluene har feilet..
Gode gamle dager
Mens vi venter på at mørket skal falle på, forteller Johansen om en sone ovenfor, som eies av Cappelen. I 70-åra da laksefisket var bra, så grunneieren på valdet seg lei av at sportsfiskerne tok så mye fisk ut av elva. Så han innførte et meget upopulært tiltak: baglimit.. Og hva den var på? Jo, maks. 10 laks pr. dag pr. mann… Det er kanskje som Julern sier; vi er født tjue år for seint….
Mørkt
Skumring blir til natt, og ingen av oss har kjent fisk. Ved 02-tiden pakker danskene sammen, og Johansen proklamerer at ett svep til, så er det slutt..
Mens jeg sitter og drikker kaffe skimter jeg voldsomme plask rett foran beina til Johansen. Jeg går bort, men han har ingenting på. Men det har derimot Julern som står 25 meter ovenfor. Etter mye debatt om hvordan fisken skal landes, blir håv-i-mørket forkastet til fordel for lite grasiøse, men effektive dra-på-land-varianten, og Julern spenner stanga og truer fisken oppover steinene. Så et tigerbyks over byttet, og Julern har fått sin første sjøørret! Ikke helt kiloen, men who cares? Ikke han iallefall!
Morgen
Hvis flua er viktigere enn tid, sted og bevegelse er svaret en halvlang 3cm svart tube.
Min klokketro på Zulu Silver er som forduftet, og jeg begynner å fiske med større fluer jeg også..
Johansen gir oss restene av kaffen sin, og setter kursen for Molde, mens vi blir stående til utpå morgenen - uten å få noe mer… Men det var ingen grunn til å klage - vi hadde jo fått fisk, og mens solen var i ferd med å stå opp, kom en lun fønvind feiende nedover fjellsidene og varmet oss. Det finnes helt klart verre steder ikke å få fisk……
Da ble det totalt tre landede fisker - på 3 netters fiske.. Nok til at vi erklærer turen for en suksess iallefall!
Driva: Julern på Rønningan-valdet. Man føler seg ganske liten i slike omgivelser..
Driva: Det er jo bare å gå over, sa Julern..
Driva: Undertegnede måtte bare bite i det sure eplet og vasse etter.. KALDT KALDT KALDT!!!!
Driva: Rønningan - flott strøm, kanskje bittelitt rask...
Driva: Kiklingbrekkhølen var enda finere enn Rønningan..
Driva: Da ble det endelig en fisk på Julern også..
Driva: Tvisthølen, et meget lekkert strekke like nedenfor Rønningan, men dessverre et SJFF-vald, så det er høyt fiskepress her.