I denne oppgaven har vi undersøkt om samspillet mellom IT-leder og toppleder i norske selskap har innflytelse på koblingen mellom IT-strategi og forretningsstrategi.

Til grunn for vår analyse ligger dybdeintervjuer med IT-ledere og toppledere i henholdvis Rikshospitalet, Handelshøyskolen BI, Selmer og et selskap som ønsket å være anonymt, kalt selskap X. Intervjuobjektene har ikke deltatt i analysedelen, og denne står således utelukkende for vår egen regning.

Våre opprinnelige forventninger rundt tematikken tilsa at en tettere integrering mellom IT og forretning, uttrykt ved at IT-leder deltar på forretningssiden og toppleder på IT-siden, ville gi en økt/bedre kobling mellom IT-strategien og forretningsstrategien. Resultatene avslører derimot et mer nyansert bilde av problemstillingen. Det fremkommer at det i første rekke er IT-leders samspill med forretningsdelen som er avgjørende for kobling mellom IT og forretning, mens toppleders involvering med IT-delen er mindre utslagsgivende. Resultatene viser at IT-lederens rolle i fremtiden bør være av mer forretningsmessig karakter dersom man ønsker en sterkere kobling mellom IT-strategien og forretningsstrategien.

Skrevet av:
Christian Figenschou, Asker, figen@figen.com
Thomas Ryd, Lørenskog, tryd@online.no

Studium : Siviløkonomstudiet, Handelshøyskolen BI

Retning : Informasjonsledelse

Veileder : Petter Gottschalk, Førsteamanuensis

Innlevert : August, 1999

Denne diplomoppgaven er først og fremst et resultat av utallige diskusjoner og meningsyttringer forfatterne imellom. Millioner av ord og meninger har skiftet eiere, og såvel intelligente som mindre intelligente løsninger har funnet sin plass i denne prosessen. Prosessen fra start til mål har ikke gått uten omveier og feilskjær, og at det ikke ble flere av dem har vi også andre enn oss selv å takke for.

Først og fremst vil vi rette en stor takk til vår veileder Petter Gottschalk for faglig, og ikke minst, moralsk oppmuntrende støtte. Vi har nytt godt av og vært avhengig av all hjelp og rettledning vi har mottatt underveis.

Videre ønsker vi å rette en takk til Tor J. Larsen for hans entusiastiske og kompromissløse kick-start på oppgaveprosessen.

Til slutt vil vi uttrykke vår takknemlighet til respondentene som har gjort denne oppgaven mulig. Takk til: Katrine Weisteen Bjerde og Åge Danielsen (Rikshospitalet), Torger Reve og Knut Jørgensrud (Handelshøyskolen BI), Knut Gaaseide og Kjetil Sand (Selmer ASA), Petter Hausken (Cappelen AS) og Bård Braathen (Franzefoss), og N.N (Selskap X).

Det er i et øyeblikk av stolthet og tilfredshet siviløkonomene Thomas Ryd og Christian Figenschou med dette presenterer sin diplomoppgave.

Sandvika, 26.august 1999

___________ _________________

Thomas Ryd Christian Figenschou

4. Mintzbergs (1987) sammenheng mellom bevissthet og realisert strategi.

5. Kroghs (1997) rammeverk for strategi og bevissthet
6. Diplomoppgavens to hovedfenomener og den kausale sammenheng
7. Detaljert forskningsmodell
8. Styles of thinking", fritt oversatt etter Cooper et.al (1995)
9. illustrasjon av samspillet mellom induktive og deduktive i vår forskningsdesign
10. Illustrasjon av uilike måter å evaluere dataene på
11. Grafisk fremstilling av 3 av undervariablene til den uavhengige variabelen.
12. Grafisk fremstilling av 3 av undervariablene til den uavhengige variabelen.
13. Grafisk fremstilling av den avhengige variabelen
14. Samlet - IT-lederens medvirkning og hennes medlemskap i toppledelsen
15. Samlet - IT-lederens medvirkning og hennes aksept hos toppledelsen
16. Samlet - IT-lederens medvirkning og hennes daglige gjøremål
17. Samlet - Toppleders medvirkning og hennes strategiske oppfatning
18. Samlet - Toppleders medvirkning og hennes erfaring fra tidligere IT-prosjekter
19. Samlet - Toppleders medvirkning og hennes egeninteresse for IT
20. Samlet - Strategisk kobling og IT-leders medvirkning til forretningsstrategien
21. Samlet - Strategisk kobling og toppleders medvirkning til IT-strategien

Informasjonsteknologien har i løpet av meget kort tid blitt en suksessfaktor i de fleste organisasjoner. Mens IT-avdelingen tidligere var en funksjon underlagt økonomiavdelingen med forankring i kostnadseffektivitet, er IT gradvis viet større strategisk oppmerksomhet med påfølgende organisasjonell omorganisering. Gyldigheten av Moores lov (Moore), har medført en eksepsjonell vekst i applikasjonsutviklingen, og organisasjoners avhengighet til disse synes å øke. I en undersøkelse utført blant 500 ledere i USA hevder 93% at de ser på investeringer i informasjonsteknologi som kritisk for konkurranseevnen (Loizos, 1998). Aldri tidligere har et funksjonsområde utviklet seg til å bli en generell avhengighetsfaktor som gjennomsyrer hele organisasjonen slik IT har gjort. Rockart et.al.(1996) uttrykker dette klart i sin artikkel hvor det fremheves at informasjon og informasjonsteknologi er blitt den femte hovedressursen tilgjengelig for toppleder i sin utforming av forretningen. De fire andre er mennesker, penger, materialer og maskiner.

Som en konsekvens av informasjonsteknologiens inntreden, vil stadig flere bedrifter i stadig større omfang bli nødt til å integrere IT i sin organisasjon og forretningsstrategi (CSC, 1996). Viktigheten av å utnytte IS/IT i forretningskritiske prosesser fremheves som en av dagens og morgendagens kritiske suksessfaktorer.

Integrering av IT-strategi og forretningsstrategi impliserer et fremtvunget forhold mellom IT-folk og "forretningsfolk". En slik integrering forløper sjelden uproblematisk, da kulturer og mennesker som tidligere var meget adskillt i sin tankegang og handlinger, nå er nødt til å samarbeide og finne felles løsninger. Ofte er det først og fremst IT-sjefen som blir bindeleddet mellom de to kulturene (Stephens 1992, Feeny 1995).

Denne koblingen mellom forretningsbehov og IS/IT-funksjonen med fokus på IT-lederens rolle danner fokus for denne diplomoppgaven.

På bakgrunn av nevnte tematikk er det to hovedproblem vi vil fokusere på. Det første er problematikken rundt integreringen av IT og forretningsvirksomhet. Det andre er relatert til IT-lederens rolle og funksjoner. Vi ønsker å undersøke om sistnevnte problem vil influere koblingen mellom IT- og forretningsstrategi. Koblingen vil i så tilfelle være en konsekvens eller ønske av teknologiske, organisasjonelle og menneskelige adferd. IT-lederens rolle i forhold til toppledelsen inngår i denne adferden.

Rundt koblingen mellom IT og forretning finnes det en mengde litteratur (f.eks. Keen 1991, Cash,McFarlan & McKenny 1992; Earl 1993; Henderson 1993; Venkantraman 1994; Groth 1997; Chan 1997; Teo 1997; Ward & Griffiths, 1998). Litteraturen foreslår ulike måter å integrere IT og forretning på. I tillegg forsøker den å gi koblingen en praktisk vinkling samtidig som den lanserer ulike instrumenter og metoder for å måle grad av integrering. I forholdet rundt IT-sjefen retter litteraturen spesielt søkelys mot stillingens innhold, krav til egenskaper og kunnskap (Feeny et.al, 1995; Stephens et.al, 1992). Flere forfattere f.eks. Feeny et.al (1992) fokuserer i tillegg på forholdet mellom IT-lederen og toppledelsen, da dette blir stadig viktigere etterhvert som informasjonsteknologiens rolle tiltar i viktighet.

Vi har valgt å fokusere på i hvilken grad økt samspill mellom IT-leder og toppleder fører til økt grad av kobling av IT- og forretningsstrategi. Vår problemstilling blir dermed som følger:

Vi antar at kobling mellom IT- og forretningsstrategi vil være et resultat av samspill og samarbeid mellom mennesker som samlet har god kjennskap til både IT- og forretningssiden. Foruten de aller minste organisasjonene, antar vi at denne funksjonen (samspillet) ikke kan utføres av èn person pga. av arbeidsmengde og kompleksitet. Dette bekreftes av generelle organiseringsmønstre i næringslivet og elementær organisasjonslære, hvor spesialisering og omfang ("scope") er varierende innen for praktisk talt alle organisasjoner. Vi antar at en kobling mellom IT- og forretningsstrategi fordrer spisskompetanse innen begge fagområdene; forretning og IT. De øverste ledere i disse hierarkiene er henholdsvis toppleder og IT-leder. Vår logiske slutning blir at samspillet mellom disse er bestemmende for koblingen av fagområdene (forretning og IT).

Samspillet mellom IT-leder og toppleder består av overlappende medvirkning mellom arbeidsfunksjonene, både fra IT-leder til toppleder og omvendt. Kobling mellom IT-og forretningsstrategi kan måles med i hvilken grad IT-strategien støtter opp under og er konsistent med forretningsstrategien.

IT-leder er en stilling med mange navn, slik at i utvalget av IT-ledere holder det ikke bare å se på stillingstittel. Som en tilnærming ønsker vi å benytte oss av Stephens et.al (1992) sine kriterier for valg av IT-sjef. Disse er som følger:

1. Høyest rangert teknologisk leder
2. Rapporterer ikke lenger vekk enn to nivåer fra toppleder.
3. Ansvarsområder inkluderer informasjonssystemer, dataoperasjoner, telekommunikasjon, kontorautomatisering og sluttbrukeroperasjoner / informasjonssenter
4. Ansvarlig for strategisk planlegging av informasjonsressurser.

Med vår strategisk forankrete fokus på topplederen er det naturlig å koble definisjonen av denne opp mot overordnet strategisk ansvar. Overordnet strategisk ansvar er i seg selv ikke tilstrekkelig som definisjon, da styret og eiere har varierende innflytelse på disse spørsmål i ulike organisasjoner. Vi ønsker å undersøke topplederen som også til daglig arbeider med virksomheten. Stillinger er normalt titulert som administrerende direktør, konsernsjef, CEO (Chief Executive Officer) eller lignende. Alternativt kan vi benytte velinformerte representanter for toppleders side, som alternativ til toppleder personlig, dersom det er f.eks. er vanskelig å få toppleder til å avse tid til intervju, eller det på annen måte er hensiktsmessig med slike substitutter.

Vi har ikke funnet empiriske undersøkelser som direkte ser på hvordan samspillet mellom IT-leder og toppleder innvirker på koblingen mellom IT og forretning. De fleste arbeidene som ligner på vår problemstilling, er av en kvalitativ karakter, hvor det gjøres et mindre antall dybdestudier. Det finnes riktignok flere undersøkelser og forskningsarbeider som behandler temaet, men ved nærmere vurdering av innfallsvinkel og måleenheter finner vi distinkte forskjeller til vår spesifikke forskningskontekst. Vi mener således at problemstillingen vår i svært liten grad er empirisk bevist i litteraturen. Det synes vi er spennende ettersom dette samspillet sannsynligvis gjenspeiler koblingen mellom IT-leder og toppleder. Det vil derfor være av betydning å kunne bekrefte om samspillet mellom de to stillingene har innflytelse på koblingen. Det finnes imidlertid flere undersøkelser som ser på samspillet mellom IT-lederen og topplederen. Disse utgjør en viktig del av teorifundament for vår problemformulering. I tillegg vil det være meget interessant å se hvorvidt disse internasjonale teorier og undersøkelser har gyldighet for norske forhold. Neste kapittel vil presentere teorifundamentet rundt vårt hovedproblem.

Vår inntreden i informasjonsalderen har medført at koblingen mellom IT-strategien og forretningsstrategien er blitt en viktig faktor. Flere bøker tar opp dette temaet, hvor man prøver å trekke frem ulike tilnærminger til koblingen (Keen, 1991; Cash,McFarlan & McKenny, 1992; Groth 1997; Ward & Griffiths, 1998). Det finnes også flere artikler hvor man fokuserer på graden av kobling og/eller integrering av de to strategiene (Earl, 1993; Henderson, 1993; Venkantraman, 1994; Chan, 1997; Teo et.al, 1997). For ytterligere å understreke oppfatningen om viktigheten av koblingen mellom IT-strategi og forretningsstrategi har empiriske undersøkelser vist at IT-lederens viktigste oppgave er å forbedre sammenhengen mellom IT-strategi og forretningsstrategi (CSC, 1996; Gottschalk, 1998).

På bakgrunn av nevnte teori ønsker vi å måle grad av kobling mellom IT-strategien og forretningsstrategien. Det finnes flere undersøkelser som fokuserer på forholdet mellom IT-strategi og forretningsstrategi, hvor koblingen enten er avhengig eller uavhengig variabel. I tillegg er det skrevet betraktninger rundt koblingen som muligens kan anvendes som teorifundament. Neste avsnitt vil peke på ulike tilnærminger.

Det finnes flere tilnærminger til koblingen mellom IT-strategi og forretningsstrategi. De fleste trekker implisitt frem at det eksisterer eller bør eksistere en sterk korrelasjon mellom grad av viktighet som IT spiller og integreringen av IT-strategien. Det betyr at i tilfeller hvor IT ikke spiller en viktig rolle for forretningsdriften og/eller -utviklingen, vil koblingen automatisk være svak. Omvendt vil tilfellet være i organisasjoner som er meget IT-intensive.

McFarlan og McKennys strategiske matrise (Davis, 1995) illusterer hvordan man kan dele IT inn i ulike viktighetsgrader. Matrisen ser på den strategiske og operative innflytelsen informasjonssystemer har på organisasjonen i dag og hvordan situasjonen vil være i fremtiden (se Figur 1). Matrisen er et diagnostistisk verktøy for å kunne forstå rollen et informasjonssystem spiller i en organisasjon. Applikasjonsporteføljen mener man beveger seg fra fabrikk til strategisk betydning i matrisen. I fabrikkposisjonen er IS-applikasjonen en viktig funksjon for å kunne utføre ferdig definerte og allerede aksepterte aktiviteter. Systemet har ingen strategisk betydning. Derimot vil man i den strategiske boksen ha informasjonssystemer som er kritisk for nåværende og fremtidige konkurransefortrinn. Informasjonssystemene blir her en del av nye strategiske retninger. Også Christensen, Grønland og Methlie (1996) har en lignende tilnærming i deres strategiske posisjoneringsmatrise.

En annen forfatter som ser på koblingen mellom IT og forretning som en indikator på hvor IT-intensiv forretningen er, er Venkatraman. Venkatraman (1994) deler bruken av IS inn i 5 nivåer hvor man beveger seg fra et operasjonelt nivå til et strategisk nivå hvor IS/IT bruken integreres i organisasjonen, og gjenspeiler dens prosesser og omgivelser. IS/IT går fra fokus på lokal utnyttelse til intern integrasjon. Videre når IS/IT blir viktigere vil den redesigne forretningsprosessene og etterhvert også prosessene i nettverket rundt forretningen. Den siste stadiet og totale bruk av IS/IT skjer når bruken medfører en redefinisjon av forretningen og forretningsdriften. Figuren under illustrerer sammenhengen mellom fasene og integrasjonen.

CSC Foundation (1996) fant i en undersøkelse blant 140 IT-sjefer fra hele verden at 6% så på IT som en støttefunksjon i deres organisasjon, mens over halvparten betraktet IT som kritisk for utførelsen av forretningsprosessene. 16% indikerte at IT var en konkurransedifferensiator, mens de siste 25% vurderte IT som en kjernekomponent i produktene og tjenestene organisasjonen tilbød. Denne undersøkelsen kan integreres i både McFarlan & McKennys samt Venkatramans teoretiske modeller, og den understøtter tankegangen bak dem. Da nevnte modeller ikke er empiriske, har vi i teorien rundt koblingen mellom IT og forretning valgt å se nærmere på to empiriske undersøkelser rundt teamet, av henholdsvis King & Teo og Chan. King og Teo (1997) har empirisk funnet at organisasjoner går igjennom en 4 stegs sekvensiell utvkling, hvor integreringen mellom IT og forretning øker for hvert steg. Neste avsnitt ser nærmere på denne modellen.

King og Teo sin fire stegs modell har som fundament at IT blir en stadig viktigere overlevelsesfaktor i dagens og fremtidens marked. De har konkludert empirisk at bedriftene går gjennom de ulike fasene, hvoretter ITs strategiske potensiale i økende grad fremkommer og muliggjør mer integrasjon mellom IT og forretning. De fire ulike fasene er:

1. Separat planlegging med administrativ integrasjon
2. En-veis kobling med sekvensiell integrasjon
3. To-veis kobling med gjensidig integrasjon
4. Integrert kobling med full integrasjon

I første fase er IT kun en støtteaktivitet uten strategisk karakter. I McFarlan og McKennys strategiske matrise vil organisasjoner analogt ligge i boksen kalt "Support" (se figur 1). Bruken av IT strekker seg til administrative oppgaver og automatisering av disse.

I andre fase er IT tillagt mer vekt, hvilket medfører en integrasjon mellom IT-strategien og forretningsstrategien. Denne tankegangen ble først fremsatt av King (1978) hvor det ble fremhevet at systemobjektiver, systeminnhold og systemdesign burde være i samsvar med organisasjonens strategi, visjon og målsetning.

Tredje fase impliserer et mer likverdig forhold mellom IT og forretning. I denne fasen vil ikke bare IT-strategien være integrert med forretningsstrategien, men den vil også kunne påvirke forretningsstrategien. I forhold til Venkatramans modell (se figur 2), vil man typisk befinne seg i området mellom andre og tredje fase.

I fjerde og siste fase finnes det ikke lenger noen koblinger ettersom IT-strategien og forretningsstrategien er fullstendig integrert i hverandre. Her blir det argumentert for at konkurransefortrinn blir sikret gjennom IT-applikasjoner, slik at IT-strategiene må utvikles i samme prosess og på samme tid som forretningsstrategiene. Siden dette er siste fase i modellen til King og Teo, vil en fullstendig integrasjon være det optimale målet for organisasjoner. Dette synet støttes opp av Earl (1993) som i sin undersøkelse fant ut at de mest effektive organisasjonene var de som ikke hadde noen IT-strategi, da denne var totalt integrert i forretningsstrategien.

For å kunne klassisfisere respondenten til de respektive fasene, ble det utviklet 10 variabler. Spørsmål som ble stilt med utgangspunkt i variablene, hadde svaralternativer kategorisert slik at svarene ble plassert i en av de fire fasene. Variablene 4,7 og 9 ble forkastet siden disse ikke kunne bidra med nok til forklaringen. De 7 gjenstående variablene indikerte dog en sterk kobling til Teo og Kings antagelser om at bedrifter går igjennom en sekvensiell utviklingsmodell (se tabell 1).

Tabell 1 viser sammenhengen mellom King og Teos (1997) koblingsgrader og bestemmende variabler.

I tillegg til dens foreslåtte måling av kobling var variablene 2, 6 og 8 spesielt interessante ved denne artikkelen. Disse variablene kan implisitt gjenspeile samspillet mellom toppleder og IT-leder. Dette samspillet har vi videreført til henholdsvis IT-lederens medvirkning til forretningsstrategien og topplederens medvirkning til IT-strategien. Siden variablene 2, 6 og 8 kunne forklare utviklingsmodellen til Teo og King, tyder det på at det er sammenheng mellom samspillet mellom IT-leder og toppleder og integrering av IT- og forretningsstrategi, slik vi foreslår med vår problemstilling.

En annen empirisk undersøkelse som ser på koblingen mellom IT-strategi og forretningsstrategi, er publisert av Chan et.al (1993;1997). Denne undersøkelsen ser på hvordan IT-strategien, forretningsstrategien og koblingen mellom disse virker inn på IT-effektiviteten og forretningsytelsen (resultat). Til tross for at koblingen mellom IT og forretning her utgjør den uavhengige variabel, mener vi fremgangsmåten kan ha anvendelse for vår oppgave. Neste avsnitt ser nærmere på denne undersøkelsen.

Tabell 2: Strategisk orientering av forretningen. (Chan et.al, 1997)

Tabell 3: Strategisk orientering av eksisterende IT-portefølje eller realisert IT-strategi. (Chan et.al, 1997)

Det blir fokusert på at man skal måle realisert strategi. Det vil si at svar på spørsmålene gis utifra hva som faktisk er gjeldende idag. Tankegangen bak realisert strategi bygger på at strategi er et resultat av både en "bevisst" strategi og "oppdukkende" ideer som man ikke hadde forutsett. Ideen til realisert strategi, ble lansert av Mintzberg (1987). Han beskrev strategi som 4 P'er (strategi som -plan, -pattern, -position og -perspective), og hevdet at interaksjonen og samspillet mellom disse egenskapene gav at strategien som er realisert strategi, består av "bevisst" (fritt oversatt) strategi og "oppdukkende" (ikke bevisst) strategi. Figuren under illusterer disse sammenhengene.

Figur 4: Mintzbergs (1987) sammenheng mellom bevissthet og realisert strategi.

Krogh (1997) støtter opp under dette ved å si at bevisst strategi består av å programmere strategi, formulere strategi, implementere strategi og kontrollere strategi. Den oppdukkende strategien er et resultat av å skape forretningskunnskap, kjernekompetanse og innovasjoner. Figuren under illustrerer denne sammenhengen.

Gjennom forklaringen av forretningsstrategi ovenfor har vi samtidig tatt for oss forklaring av IT-strategien, da denne er en parallell til forretningsstrategien, både på innhold og realisasjon.

I utgangspunktet var det åtte variabler som skulle beskrive støtte fra IT. Resultatet av undersøkelsen viser derimot at det var spesielt tre egenskaper som støtter opp om forretningsstrategien. Disse tre var; IT-støtte for agressivitet, fremtidssikt og analyse (se forøvrig tabell 3, for nærmere forklaring). Chan konkluderer med at disse 3 formene som støtte er nok for å kunne yte support til de åtte variablene i forretningsstrategien. Dette kan tyde på at man ikke trenger et system for hver variabel, men snarere at et system kan yte support for flere aspekter ved den realiserte strategien.

Som nevnt finnes det ulike tilnærminger til problematikken rundt koblingen mellom IT og forretning. Fellesbetegnelsen for de fleste av teoriene og undersøkelsene bygger på er at IT er viktig, og bør i størst mulig grad integreres i resten av virksomheten. Sannsynligvis er denne tankegangen, selvom vi i en viss grad er enig, preget av profesjonsfokuseringen. De fleste "profesjoner" ønsker å se verden i lys av deres kunnskap. Man prøver til sitt ytterste å putte mest mulig inn i boksen som er dekkende for sin "profesjon". Klare eksempler på dette finner vi innen medisinen. Her finnes det et utall spesialister; akupunkturspesialister, psykosomatisk fysioterapeuter, kiropraktorer, smertespesialister osv., som alle ønsker å løse sin pasients problem utfra sin kunnskapsbase. (Problemet er ofte at sykdommer / problemer, ofte er altfor sammensatte til at man enkelt og fokusert kan løse problemene). De ulike spesialistene kan bidra på hver sin måte, og sammen kan de kanskje løse problemet. Alene er det derimot vanskelig å løse problemene. På samme måte som med medisinen, føler vi at debatten rundt IT og forretning preges på denne måten. Generalisert kan man si at lite IT er dårlig, mens masse IT og integrering er noe alle bør søke å oppnå. En slik tankegang finner vi igjen i både McFarlan & McKenny, Venkatraman og Teo & King. Selvom vi i stor grad er enig i den nevnte vinklingen, tror vi det lønner seg å være litt mer nyansert. Det er ikke sikkert at alle organisasjoner har like stort behov for IT. Det er i alle fall slik at det ikke er ønskelig at man overalt har en meget IT-intensiv organisasjon hvor IT og forretning er totalt integrert, eller sågar at virksomheten skal bli "tatt over" av informasjonsteknologien. På denne bakgrunn finner vi undersøkelsen til Chan et.al (1993;1997) tiltalende, da denne måler koblingen mellom IT og forretning uten å implisere at jo mer jo bedre. I undersøkelsen kan det være en god kobling selvom man ikke er IT-intensiv, på samme måte som man kan være IT-intensiv uten nødvendigvis å ha en god kobling mellom IT og forretning. Opprinnelig er det denne koblingen vi er interessert i å undersøke. Vi ønsker å se om samspillet mellom toppleder og IT-leder gjenspeiler koblingen mellom IT og forretning, det vil si i hvor stor grad IT støtter forretningen.

Det er bred enighet om at koblingen mellom forretningsstrategi og IT-strategi i stor grad avhenger av samarbeidet mellom menneskene som har ansvaret for funksjonene. (Earl, 1990; Jarvenpaa et.al, 1991; Feeny et.al, 1992; Stephens, 1992,). Det er publisert mange undersøkelser og rapporter innunder tematikken, men samtidig er det også et mangfold av variabler som beskriver eller måler ulike elementer i det menneskelige samspillet. Eksempelvis fokuserer Feeny et.al (1992; 1995) på forholdet mellom CIO og CEO, Stephens et.al (1992) fokuserer på hvilken grad vellykkete CIO'er opptrer og oppfattes som funksjonelle ledere eller overordnet leder, mens Rockart et.al (1996) drøfter roller til både linjeledere, IT-ledere og toppledelse i et mer helhetlig rammeverk. Fagområdet bærer således et visst preg av uoversiktlighet, men et gjennomgående fellestrekk er viktigheten av et effektivt samarbeid mellom IT-leder og toppledelse, som skal bidra til kobling mellom forretningsstrategi og IT-strategi.

Vi mener at litteraturen i stor grad støtter at dette samarbeidet bl.a. består av følgende samspill:

1. IT-lederens medvirkning i utvikling av forretningsstrategi.
2. Topplederens medvirkning i utvikling av IT-strategi.

Vårt mål er å undersøke om disse to faktorene kan indikere grad av kobling mellom forretningsstrategi og IT-strategi i norske bedrifter.

IT-lederens medvirkning i utviklingen av forretningsstrategi kan beskrives med følgende tre elementer:

1. IT-lederens medlemskap i toppledergruppen.
2. IT-lederens reelle aksept hos toppledelsen.
3. IT-lederens daglige gjøremål.

Earl og Feeny (1994) fremhever viktigheten av at IT-lederen er et reelt medlem i toppledelsen. Dette er nødvendig for at IT-lederen skal få en bedre forståelse av forretningsvirksomheten og utvidet tilgang til kollegaer med dypere forståelse. Earl og Feeny (1995) beskriver reelt medlemskap i toppledelsen som deltagelse på sentrale møter (key executive meetings). Med toppledergruppe forstår vi den gruppe av ledere høyest i hierarkiet som har et samlet strategisk ansvar for helheten i organisasjonen. Dette vil oftest være en gruppe med toppledere for ulike divisjoner og avdelinger, som f.eks. økonomidirektør, markedsdirektør, produktdirektør, informasjonsdirektør, IT-direktør og administrerende direktør. Vi antar at størrelsen sjelden overstiger åtte medlemmer, men vi må åpne for tildels betydelig variasjon fra organisasjon til organisasjon. I de tilfeller hvor gruppen består av f.eks. tre medlemmer med en underordnet gruppe på f.eks. åtte faste medlemmer, er det naturlig å nytte sistnevnte som kandidat for vårt formål. Av dette kommer vi frem til følgende foreløpige kriterie for toppledergruppe: organisasjonens høyeste organ (foruten styret, eiere, generalforsamling, vedtekter etc.) med regelmessige møter bestående av ledere på direktørnivå, hvor topplederen inngår.

Rockart et.al (1996) understreker at representanter for IT-funksjonen må være tilstede ved møter hvor forretningsstrategi diskuteres. I likhet med Earl og Feeny (1994) påpeker forfatterne at IT-leder må være medlem av toppledergruppen på uformell eller formell basis. I tillegg påpekes behovet for at andre IT-ledere er medlemmer i andre prosjekter og utvalg (key task forces) som er relatert til forretningsstrategien.

Stephens et.al (1992) fremhever at IT-lederens strategiske rolle bl.a. avhenger av uformell og reell aksept hos toppledelsen. Det understrekes at øvrig toppledelse må akseptere og anerkjenne IT-funksjonens og IT-lederens strategiske betydning. Det antydes at dette kan være et problematisk område, da IT-lederens inntreden i toppledelsen er et relativt nytt fenomen som i større eller mindre grad kan føre til at øvrig toppledelse mister makt og innflytelse. Med ITs voksende betydning kan dette skape problemer, og det er viktig at nøkkelpersoner anerkjenner IT som strategisk viktig og aksepterer IT-leders nye virke. Begrepet reell aksept går direkte på realitetene i virksomheten, og variabelen kan utgjøre en meget interessant dimensjon i forhold til f.eks. formelt medlemskap i toppledelsen.

Stephens et.al (1992) trekker frem at strategisk orienterte IT-ledere i større grad må delegere dag-til-dag og linjeledelsesoppgaver. Forfatterne påpeker at en indikator på hvorvidt IT-leder er strategisk orientert gjenspeiler antall ulike aktiviteter han/hun er involvert i daglig. En toppleder vil være involvert i færre aktiviteter, mens en funksjonell leder/linjeleder vil være involvert i relativt sett flere aktiviteter.

Stephens et.al (1992) fant også indikatorer på hierarkisk tilknytning utfra daglige gjøremål, hvor IT-lederens daglige tidsbruk sammenfaller med toppledelsen framfor funksjonelle ledere. Dette kan måles i form av tidsbruk og fysisk plassering. Tidsbruk går på at en IT-leder med strategisk topplederpreg har større grad av avtalte møter og mindre grad av ikke-planlagte møter. Størst forskjell finnes imidlertid på fysisk plassering hvor IT-lederen i vesentlig grad er mindre på kontoret og mer utenfor organisasjonen.

Topplederens medvirking i utvikling av IT-strategi vil utgjøre en kryssfunksjonell overlapping, i forhold til IT-lederens medvirkning i forretningsstrategi. Graden av topplederens medvirkning kan beskrives med følgende tre elementer:

1. Toppleders oppfatning av IT
2. Tidligere erfaring fra IT-prosjekter
3. Topplederens egeninteresse for IT

Earl og Feeny (1994) trekker frem at toppledere som opplever forholdet til IT-funksjonen som vellykket i en forretningsmessig kontekst, ser på IT som en kritisk suksessfaktor for forretningsvirksomheten. Dette synet har bred støtte i litteraturen, som gjennomgående understreker en stadig voksende strategisk og virksomhetskritisk betydning av IT-funksjonen. Earl og Feeny (1994) sitt poeng er hvorvidt den enkelte toppleder anerkjenner dette, hvilket videre vil indikere topplederens engasjement og medvirkning til IT-strategisk virksomhet.

På grunn av en generelt lav suksessrate ved IS/IT-baserte prosjekter, er det grunn til å tro at toppledere vil vegre seg for å medvirke i IT-spørsmål. I denne sammenheng vil et familært forhold til IT blant topplederen undertrykke en del av denne aversjonen. Feeny et.al (1992) understreker at tidligere (positive) erfaringer fra vellykkete IT-prosjekter er en indikator på topplederens vilje til å delta og anerkjenne betydningen av IT-funksjonen. Ved tidligere positive erfaringer fra IS/IT-strategisk arbeid, tenderer derimot topplederen til i større grad å ta initiativ og medvirke på eget initiativ, mens negative erfaringen kan føre til at toppleder vil trekke unna IT-prosjekter, etter "brent barn skyr ilden"-fenomenet.

Christensen (1998) mener at topplederens egeninteresse for IT og også IT-funksjonens virke og forretningspotensiale kan spille en vesentlig rolle for organisasjonens bruk av IT. Her ligger en implisitt forutsetning om at toppleder bidrar til å sette dagsorden og medvirke i IT-funksjonens strategiutvikling. Feeny et.al (1992) fant imidlertid delvis motstridende sammenhenger mellom toppleders personlig bruk av IT og forhold til IT-leder. Earl og Feeny (1994) fant at toppledere med høy grad av personlig IT-bruk, hadde dårligere forhold til IT-leder enn tilfellet for IT-ledere med liten grad av personlig IT-bruk. Dette understøttes også av Keen (1991) som mener at kjennskap til enkle IT-applikasjoner i liten skala ikke gir innsikt i kompleksiteten forbundet med design, implementering og bruk av større IT-systemer. Teorien er langt fra entydig, men toppleders egeninteresse åpner likefullt dørene til interessant tematikk.

Vi har nå presentert ulik teori rundt tematikken om koblingen mellom IT-strategi og forretningsstrategi og samspillet mellom IT-leder og toppleder. Neste avsnitt vil reflektere litt over de ulike tilnærmingene og presentere vår tilnærming til diplomoppgavens forskningsmodell.

I undersøkelsen til Chan er det en èn-veis kobling mellom IT og forretning. Det vil si at IT skal tilpasses forretningen. Med dette utelukker vi i stor grad å måle de strategiske fordelene IT har og de strategiske mulighetene til å påvirke forretningen gjennom koblingen. For å illustrere dette billedlig, mister vi direkte fase tre og fire hos Teo og King. Dette forhindrer derimot ikke at IT faktisk kan være mer aktiv på enkelte områder i forhold til forretningen, for derigjennom å påvirke forretningen helhetlig. Dette kan ha skjedd i forkant av undersøkelsen, men vinklingen fokuserer på det ensidige forholdet, og sier ingenting om fortiden. Det viktige er at vi gjennom denne tilnærmingen ikke utelukker de andre fasene i for eksempel Teo og Kings utviklingsmodell.

På bakgrunn av diskusjonen ønsker vi å bruke Chans undersøkelse som rammeverk for vår avhengige variabel.

I problematikken rundt IT-lederens rolle og forhold til toppleder er det flere forhold en må ta hensyn til. For det første vil IT-sjefen og stillingens innhold ofte være et resultat av i hvor stor grad organisasjonen er IT-intensiv. I organisasjoner som kun bruker IT til støttefunksjoner, vil oppgaver og egenskaper skille seg fra organisasjoner hvor IT utgjør et avgjørende konkurransefortrinn. Ifølge CSC (1996) skal dagens IT-leder inneha følgende egenskaper:

1. Være en leder (ha fokus på utvikling av kompetanse for fremtiden).
2. Være en teknologisk provokatør (dyp forståelse for forretningen, kjenne muligheter og begrensninger i gjeldende infrastruktur og ha kjennskap til ny teknologi).
3. Være en sjefsarkitekt (presentere og utvikle linker / forhold til strategiske partnere og eksterne informasjonskilder).
4. Være en forandringsleder (omforme teknologi til nye produkter, tjenester og nye forretninger).
5. Være en produktutvikler (designe og teste nye produkter og tjenester).
6. Være en operasjonell strateg (skape forretning for fremtiden og bygge omgivelser som tiltrekker seg høyt kvalifisert og motiverte medarbeidere).

Disse 6 punktene er et eksempel på de store og tildels meget vanskelige oppgaver dagens og fremtidens IT-leder vil bli stilt ovenfor. Som vi ser av oppgavene, begynner disse å tilnærme seg oppgavene til topplederen. Flere forfattere har påpekt nettopp denne tendensen, at IT-sjefens rolle og innhold tar mer og mer karakter av dagens toppleder (bla. Feeny 1992; 1995; Stephens, 1992; CSC, 1996) . Ved å ha denne tendensen i bakhodet er det sannsynlig at samspillet mellom IT-leder og toppleder indirekte er en konsekvens av hvor IT-intensiv organisasjonen er. Vi har ikke funnet empiriske undersøkelser som direkte støtter opp om denne antagelsen, slik at grad av samspill mellom IT-leder og toppleder ikke nødvendigvis må gjenspeile IT-intensiviteten i organisasjonen.

Et annet punkt å ta hensyn til i forbindelse med forholdet mellom IT-leder og toppleder, er det faktum at toppleder er den øverste leder og dermed den som bestemmer hva som faktisk skal skje. Samspillet mellom IT-leder og toppleder vil sannsynligvis derfor være avhengig av hva toppleder selv er interessert i. Denne tankegangen er viktig å være seg bevisst, da dette forhold i grunnen totalt kan avgjøre samspillet mellom de to.

Selv om toppleder er øverste myndighet og har avgjørende innflytelse, vil en sammenkobling av to domener nødvendigvis måtte involverte parter fra begge sider. Toppleder vil ikke alene være i stand til å foreta en IT-strategisk kobling til forretningsstrategien uten hjelp av IT-leder. På samme måte vil det være umulig for IT-leder å koble IT-strategien opp mot forretningen uten å interaktere med ledelsen. De to forskjellige områdene er idag av såpass forskjellig karakter at et samspill mellom de involverte ser ut til å være en nødvendighet. På denne bakgrunn ønsker vi å se på samspillet mellom toppleder og IT-leder som forklarende variabel til koblingen mellom IT-strategi og forretningsstrategi.

Diplomoppgavens to hovedfenomer vil utgjøre samspillet mellom IT-sjefen og toppleder på den ene siden, og grad av kobling mellom IT-strategi og forretningsstrategi på den andre siden. Figuren nedenfor illustrerer dette:

Figur 6: Diplomoppgavens to hovedfenomener og den kausale sammenheng

Som undervariabler til å beskrive koblingen mellom IT- og forretningsstrategien, vil vi på bakgrunn av artikkelen til Chan (1997) bruke IT-støtte for agressivitet, analyse og fremtidsutsikter. For å beskrive samspillet mellom IT-leder og toppleder, vil vi bruke to variabler som gjenspeiler at dette samspillet er et resultat av interaksjon og samarbeid. IT-lederens medvirkning til utvikling av forretningsstrategi, og analogt; toppleders medvirkning til utvikling av IT-strategi vil utgjøre våre undervariabler til den uavhengige variabel. Teorien bak hovedfenomenenes variabler er beskrevet i teorifundamentkapitelet.

På bakgrunn av våre betrakninger, meninger og sammenhenger vil vår forskningsmodell kunne illustreres grafisk på følgende måte:

Det finnes andre forhold som kan virke bestemmende for avhengige variabel. Vår forskningsmodell kan ikke fange opp alle mulige påvirkningsfaktorer, ettersom den ville bli svært vanskelig å gjennomføre, samtidig som en modell pr. definisjon er en forenkling av virkeligheten. Under følger imidlertid noen vesentlige punkter vi antar kan påvirke den avhengige variabel, uten at modellen tar eksplesitt hensyn til disse.

Det er vanskelig å finne de "riktige" variablene som faktisk beskriver den kausale sammenheng (hvis den i det hele tatt eksisterer). Jarvenpaa (1991) hevder blant annet at det er topplederens involvering (i form av en psykoligsk tilstand) og ikke topplederens medvirkning som spiller inn på forretningens bruk av IT. Med involvering menes empati, mottagelighet og interesse og tilgang til legitimitet. I organisasjoner med høyt kvalifiserte ansatte kunne man tenke seg at denne hypotesen er signifikant, da grad av autonomitet på arbeidsplassen ofte korrelerer sterk med kvalifikasjonen (det holder med en legitim godkjennelse, og så utfører man jobben selv). Vi har i vår metodikk ikke tatt hensyn til betraktninger som kompetanse og utdannelse.

Selv om vi har brukt IT-lederens medvirkning til utvikling av forretningsstrategi som en uavhengig variabel, er dette ingen garanti for at IT-lederen faktisk har en reell forståelse for forretningsbehovene.

Graden av forståelse vil etter alt å dømme påvirke verdien av IT-lederens bidrag i stor utstrekning. Måling av forståelse er et felt hvor det er utviklet få instrumenter som kan gir pålitelig måling, og i forhold til samspillet mellom IT-leder og toppleder finnes det lite konkret litteratur å støtte seg direkte på. Det synes imidlertid åpenbart at dette kan være en betydelig faktor.

På samme måte som IT-lederens forståelse av forretningsbehovene er viktig, vil topplederens reelle forståelse av IT-funksjonens virkemåte være en betingelse. Medvirking til utvikling av IT-strategien, som er vår uavhengige variabel, gir i seg selv ingen garanti om at denne forståelsen er tilstede.

Dette kan synes spesielt aktuelt i lys av at flere har tatt til orde for at IT-folket på mange måte er et profesjonsorientert folk, på linje med advokater og leger (Andersen, E.S. 1998). Det er imidlertid beskjedent med konkret forskning på området (Andersen, E.S 1998). Et annet element som spiller inn er IT-funksjonens uunngåelige tekniske karakter, hvilket kan være et stort hinder for personer uten teknisk bakgrunn.

I et samspill mellom mennesker vil alltid menneskelig egenskaper gjøre seg gjeldende. Det kan f.eks. komme til uttrykk gjennom varierende samarbeidsevne og -vilje, eller f.eks. mer direkte personlig kjemi (Berg, 1993). Dette er et element som vanskelig kan undervurderes. Dette fanges ikke opp i våre uavhengige variabler, og dette er således en vesentlig faktor som kan influere samspillet i svært stor grad.

Vår oppgave drøfter problemstillingen om "Økt grad av samspill mellom IT-leder og toppleder vil føre til økt grad av kobling mellom IT- og forretningsstrategi". Dette innbærer at vi må undersøke både samspillet mellom aktørene og vår antatte kobling mellom IT- og forretningsstrategi. Vår forskningsmodell illustrerer sammenhenger og delfenomener til problemstillingen, men avgjørende for vellykket gjennomføring av forskningen er hensiktsmessig metode. Metoden vil være bestemmende for i hvilken grad man gjør teorien praktisk anvendbar i forskningskontekst, slik at virkeligheten kan gjenspeiles på en relevant og presis måte. Holme et.al (1991) beskriver valget av metode som spørsmålet om hvilken metode som er best egnet til å kaste lys over det relevante problemfeltet.

Ethvert forskningsopplegg vil nødvendigvis innebære en avveining mellom ideell metode og praktisk gjennomførbarhet (Halvorsen, 1987). Dette krever at vi foretar en helhetlig vurdering over hvilken metode som er best egnet, utfra de begrensninger vi står overfor i form av penger, tid, personal, kapasitet, erfaring og lignende. Denne balansegangen ved å identifisere den best mulige gjennomførbare metoden er en av oppgavens fremste utfordninger og også fokus for dette kapittelet.

Metodekapitlet er forsøkt strukturert sekvensielt, men denne rekkefølgen er ikke ment å uttrykke en hierarkisk orden av eierskap og viktighet hos de enkelte momenter. Utviklingen av metodikken er en gjensidig avhengig og parallell prosess, selv om presentasjonen av praktiske hensyn har antatt en sekvensiell struktur.

Dette kapittlet vil ta for seg følgende deler:

Tanker, meninger og utsagn stammer fra kilder av høyst ulik karakter og innhold. De kan være utsprunget fra et idealistisk og således en utestet personlig mening, eller de kan være resultat av rasjonelle empiriske undersøkelser med vitenskapelig innhold. Cooper et.al. (1995) deler kilder til kunnskap inn i en matrise som går fra idealisme til empiri langs den horisontale aksen, mens den vertikale aksen går fra eksistensialisme til rasjonalisme. Idealisme bygger på at det åndelige er det eneste i og for seg virkelige, og at det materielle bare er en tilsynelatelsesform for den åndelige virkelighet som ligger til grunn. Idealismens motstykke i matrisen er empirien, som bygger på antagelsen av at observasjonen av konkrete data tilkjennegir virkeligheten. Eksistensialismen brukt i matrisen, fokuserer på problemene knyttet til menneskets eksistens bygget på fri vilje og ansvar for egne valg, og representerer en motstander av det naturvitenskapelige rasjonalistiske. Rasjonalismen mener at grunn er primære kilde til kunnskap (Cooper et.al, 1995), og at all kunnskap kan bli deduktert fra kjente lover og sannheter. Figur 8 illustrerer de ulike retningene og noen tilkjennegir noen hybride eksempler fremkommet av de ulike retningene.

Man kan ikke hevde at den ene eller andre retningen er mer rett enn den andre, til å beskrive den sanne virkeligheten. Som vist i matrisen er de ulike kildene til kunnskap (postulasjon, litterær, vitenskapelig metode etc.) hybride løsninger av de ulike retningene. Industrialiseringen og tanken på nedbrytning av prosesser ned til minste enhet for ytterligere analyse, med synlige beviser som eneste gyldige tilnærming til problemløsning har ført vitenskapelig metodikk i retning av det empiriske med litt innflytelse fra rasjonalismen. Nå skal vi være forsiktige med å gli over til filosofiske tanker, og vi nøyer oss med å konstatere at det som siviløkonomer er formålstjenlig å følge den vitenskapelige retning slik den har utviklet seg, men det er som sagt ikke nødvendigvis denne tilnærmingen som gir det mest riktige bildet av virkeligheten.

Valg av forskningsdesign er en sammensatt og komplisert prosess, som nøvendigvis må medføre metodefaglige kompromisser til fordel for praktisk gjennomførbarhet. Det er imidlertid en klar målsetning at det endelig metodevalget skal understøtte og samsvare med vår problemstilling, slik at oppgaven som helhet får et logisk, konsist og sammenhengende preg.

Vi vil her systematisk gjennomgå og drøfte teori og vår praktiske tilnærmning til ulike delmengder av den overordnete forskningsdesignen. Disse er forskningstype, kildegrunnlag, type undersøkelsesenheter, antall undersøkelsesenheter, tidsfaktor og til slutt tematikken omkring om induktiv eller deduktiv innfallsvinkel.

Det finnes flere typer overordnete forskningstyper (Halvorsen, 1987), men det mest fundamentale skillet går mellom eksperimentelle studier og feltstudier. Med eksperimentelle studier menes forskningsforsøk som tester en hypotese eller åraskssammenheng mellom to variable, hvor forskeren tester undersøkelsesenhetene i en bestemt situasjon som han selv har tilrettelagt eller skapt. Et karakteristisk trekk ved slike forskningstyper er stor grad av kontroll fra forskerens side. Et feltstudie innebærer derimot at forskeren undersøker analyseenhetene i sitt naturlige miljø, som i svært liten grad kontrolleres og ideelt sett ikke påvirkes vesentlig av forskeren. Vår problemstilling er lite egnet for et eksperimentstudie, og vi vil følgelig gjennomføre en feltstudie.

Vi vil i hovedsak benytte primærdata i undersøkelsen. Av sekundærdata er relevante kilder listet opp i teoridelen for oppgavens variabler. Av disse utmerker det kvantitative arbeidet til Chan et.al (1997) seg spesielt som et sentralt referansepunkt. Videre bygger vår uavhengige variabel på teoretisk grunnlag fra arbeidene til King og Teo (1997), Stephens et.al (1992), Rockart et.al (1996) og Feeny (1995).

Men utover det teoretiske fundamentet, vil oppgavens hovedfokus være på egensinnsamlet primærdata, og disse vil være gjenstand for senere analyse og eventuelle konklusjoner. Sekundærdataene vil utgjøre et referansepunkt for tolkningen av primærdataene.

Ytterpunktene er intensive opplegg og ekstentive opplegg (Halvorsen, 1987). Intensivt opplegg utgjør et dybdestudie hos en enhet, et såkalt case-studie. Fordelen med en slik forskning er at det gir detaljkunnskap om enheten og helhetspersktiv om enheten, samtidig som det åpner for en personlig relasjon til enheten og delmengder av denne. Et ekstensivt opplegg utgjør derimot breddestudie av flere enheter, hvor mulighetene for generalisering til liknende enheter er bedre. Dette er velegnet til å kartlegge et overordnet terreng, men det gir på en annen siden dårligere detaljkunnskap om relevante egenskaper og sammenhenger hos enhetene.

Vårt opprinnnelige ønske var å kartlegge terrenget i form av å teste ut om vår hovedhypotese kunne sies å ha allmenn gyldighet. Et esktensivt opplegg er da nærliggende, og dette er også den mest utbredte metoden i våre sekundærdata. Imidlertid vil metodeopplegget begrenses og påvirkes av om vi velger en induktiv eller deduktiv innfallsvinkel, og hvorvidt vi ønsker å benytte kvalitative eller kvantitative undersøkelsesformer. De følgende avsnitt vil redegjøre for hvorledes vi ønsker å utføre dettte.

Alternativene er statiske studier og dynamiske studier. Statistiske studier gir et øyeblikksbilde ved at dataene dekker et mindre tidspunkt og er velegnet for å gi en tilstandsbeskrivelse hos undersøkelsesenhetene. Dynamiske studier strekker seg over flere tidspunkter og er velegnet til å kartlegging og forståelse av endringsprosesser og eventuelle årsakssammenhenger.

Med våre tids- og ressursbegrensninger er det naturlig å satse på et statisk studie, hvor vi søker å finne et øyeblikksbilde.

Halvorsen (1987) trekker et hovedskille mellom induktiv og deduktiv forskning. Med induktiv mener han at man forsøker å tilnærme seg, forutsetningsløst og med vage antagelser, en virkelighet man ikke kjenner. Deduktiv tilnærmingsmåte mener han derimot tar sikte på å teste holdbarheten av ulike teorier gjennom hypotesetesting. Selv om han trekker frem metodene som uavhengige og ulike hverandre, hevder han også at metodene ikke utelukker hverandre og at man i "..forskningspraksis sjelden vil finne en slik skarp todeling i tilnærmingsmåten"(Halvorsen s79).

For vår eksplisitte problemstilling og våre definerte relasjoner som helhet, har vi ikke funnet teori eller tidligere forskning. Forskningsmodellen kan brytes ned i enkeltstående deler som isolert sett bygger på forskning og dokumentert arbeid, men anvendelsen av disse i vårt spesifikke forskningskonsept er ny. Derav vil antagelsen om at samspillet mellom IT-leder og toppleder og koblingen mellom IT-strategi og forretningsstrategi gå under den induktive forskningsmåten. Samtidig består forskningsmodellen av strukturerte hypoteser, hvilket er en deduktiv tilnærmingsmåte. Vår metodikk bygger derfor på en kombinasjon av induksjon og deduksjon, en form som er vanlig innenfor vitenskapelig forskning (Cooper et.al, 1995). Med induksjon mener vi å dra konklusjoner fra en eller flere fakta. Konklusjonen forklarer faktaene, som igjen støtter konklusjonen.

Ut i fra vår problemstilling vil fakta være gitt at IT-leder og toppleder samarbeider, mens konklusjonen er at dette samspillet gir en sterkere kobling mellom IT-strategi og forretningsstrategi. Av natur er en indusert konklusjon bare en hypotese (det kan f.eks. være andre elementer enn samspillet mellom aktørene som kan forklare koblingen mellom strategiene). Testingen av hypotesen vil derfor best bli validert gjennom deduksjon. Deduksjon gir at konklusjonen er absolutt riktig gitt faktaene. For at en deduksjon skal være riktig må den både være sann og gyldig. Det betyr at fakta som induserte konklusjonen må være virkelige (dvs. at det faktisk eksisterer et samspill mellom IT-leder og toppleder.). I tillegg må konklusjonen være en nødvendighet gitt premissene om samspillet. Deduksjonen er gyldig hvis det er umulig for konklusjonen å være feil hvis premissene er sanne. Den overordnede metodikken representert i vår oppgave er illustrert i figur 9.

Fremdriften i vår oppgave har vært av både induktiv og deduktiv karakter, som har resultert i en endelig forskningsmodell samt tilhørende hovedhypotese. På dette stadiet er det ofte vanlig å benytte en deduktiv metode i det videre arbeid, altså testing av ferdige hypoteser. Vi ønsker imidlertid i større grad å utføre et dybdestudie, hvilket åpner for, og forsåvidt også krever, en induktiv metodikk i datainnsamlingsprosessen. Hovedbegrunnelsen for dette er at vi ikke ønsker å begrense det videre arbeidet til formell hypotesetesting, og dermed er induktive og kvalitative elementer en nødvendighet i videre arbeid (Cassel & Symon, 1994).

Vår problemstilling er av en slik karakter at den i liten grad lar seg kvantifisere med stor sikkerhet, ettersom sammenhengene preges av upresise karakteristika. Selv om vi har brutt ned problemstillingen i flere delvariabler, føler vi at denne inndelingen hviler på en noe usikker grunn.

Vår uavhengige variabel bygger på forskning fra ulike hold, bl.a. Feeny (1992), King og Teo (1997), Stephens (1992). Vi har samlet hovedpunktene og hovedfunnene relevant for vår tematikk og bygget den uavhengige variabelen på dette. Metodikken i teorien er varierende, med kvantitativ oppbygning som det mest utbredte valget. Vår sammenfatning av disse ulike arbeidene gjør at den tilhørende metodikken ikke uten videre har anvendelse. Vi tror, som tidligere nevnt, at denne delen av problemstillingen er velegnet for en deduktiv innfallsvinkel. Dette åpner for både kvantitativ og kvalitativ metodikk.

For vår avhengige variabel er vår teoribasis på området, i første rekke Chan (1993; 1997), utført ved kvantitativte metoder, i form av spørreskjemaer. Disse gir imidlertid i seg selv liten mening, ettersom de bygger på et et svært omfattende arbeid med tildels svært kompliserte sammenhenger (Chan, 1998a), som betinger vesentlig forskererfaring. Metodikken anvendt av Chan et.al (1997) er tilpasset et større forskningsprosjekt, og vi har ikke kunnet utarbeide troverdige deduktive hypoteser uten å forenkle teorien. Vi mener derfor at en kvalitativ, induktiv fremgangsmåte er best egnet for å gi innsikt i vår avhengige variabel. En slik fremgangsmåte vil også sikre større reell forståelse av delmengdene i vår kausale problemstilling.

Et rent kvantitativt, deduktivt metodevalg vil også innebære spørreskjema av betydelig størrelse, som vil kreve mye tid hos respondantene. Ettersom vi ønsker å undersøke både IT-leder og toppleder, to grupper som tradisjonelt har lite tid å avsette til slike undersøkelser, frykter vi svært lav svarprosent. Chan et.al (1993;1997) fikk 20% svarprosent på sitt arbeid. For å få til en slik undersøkelse kreves det stor faglig tyngde bak prosjektet, betydelige ressurser og tid, samt nødvendige kontakter hos undersøkelsesenhetene for å få en tilfredsstillende svarprosent. Vårt arbeid fyller ikke disse kvalifikasjonene.

Vi vil derfor benytte en kvalitativ metode i vårt arbeid. Dette fører til at generaliseringmulighetene utfra funn blir begrenset, samtidig som vi i liten grad kan kartlegge omfanget av vår kausale sammenheng, men til gjengjeld står vi sikrere på at svarandel og dypere forståelse av sammenhenger hos utvalgte undersøkelsesenheter blir prioritert og ivaretatt på en god måte. Kvalitativ metode vil kreve mer ressurser pr. undersøkelsesenhet, og det vil følgelig begrense antall undersøkelsesenheter.

Med kravet om dypere forståelse og ydmykhet for våre hypoteser klart for oss, synes det hensiktsmessig å utforme studiet intensivt, dvs. dybdestudier av få enheter. Vi ser for oss mellom fire og åtte undersøkelsesenheter (individpar).

Vårt metodevalg er en feltstudie (Halvorsen,1987), hvor vi søker å få et øyeblikksbilde over problemstillingen. Ettersom vi ønsker dybdeforståelse fremfor overordnet kartlegging, blir studiet relativt intensivt i sin karakter, og vi regner med å få mellom fire og seks undersøkelsesenheter (individpar bestående av IT-leder og toppleder). Metodikken er både induktiv og deduktiv, med vår avhengige variabel som mest induktiv og vår uavhengige variabel som mest deduktiv.

På dette punktet er det foreløpig bare geografiske begrensninger som utkrystaliserer seg i utvalgsprosessen. Med vår kvalitative metode vil vi konsentrere oss om et knippe av norske bedrifter, lokalisert i Oslo-området. Utvalget er tenkt bransjeuavhengig. Vi er videre avhengig av at bedriftene har både en IT-avdeling bestående av minst 10 personer, IT-leder inkludert, og toppleder, og ikke minst, tid og interesse for å delta i forskningsprosjeket. I utgangspunktet synes det rimelig å fokusere på mellomstore og store bedrifter, med størrelsesorden 250 ansatte eller mer.

Metoder for datainnsamling kan grovt sett deles i to grupper (Cooper et.al 1995)- Man kan observere forhold, hendelser mennesker eller prosesser. Eller man kan spørre eller undersøke mennesker. Observasjonsstudier, som av flere er beskrevet som den beste måten (Halvorsen, 1987; Holme et.al, 1991), forløper ved at forskerene er en "flue" på veggen og iakttar alt hva repsondenten(e) foretar seg og registrerer dette. Forskeren skal på ingen måte innvirke, men snarere forbli passiv. I forhold til undersøkelser registrerer denne metoden faktiske hendelser og minimerer derved repondentfeil som lett kan forekomme i intervjuer e.l. hvor respondenten ikke ønsker å avdekke reelle forhold. Observasjonsstudier går ut på å samle data visuelt, observere berøringer, lukter, lesing, og høring, det vil si man observerer både oppførsel og ikke-oppførsels forhold (Cooper et.al 1995). En negativ side ved observasjonsstudier ligger i å kunne forklare hvorfor ting skjer. Undersøkelser på den annen side, som kilde til primære data innsamlingsmetoder, har en stor styrke i dens flersidighet. Abstrakt informasjon av alle typer kan bare oppnås gjennom å spørre. Holdninger og motivasjon som er meget vanskelig å observere, blir lettere detektert ved utspørring. Dette gjelder også intensjoner og forventninger. I tillegg er utspørring enste kilde til tidligere hendelser. Undersøkelser er mer effektive og økonomiske enn observasjoner. Undersøkelsers store ulempe er at kvaliteten på informasjonen avhenger meget av respondentens evne og vilje til å samarbeide. Det kan være situasjoner hvor respondenten ser liten verdi i å svare på spørsmål, eller at spørsmålene er av en for sensitiv karakter til at en ønsker å svare. I tillegg kan de faktisk avgitte svar avvike fra virkeligheten pga. for eksempel respondentens kunnskap på område, bevisst feilsvar eller mistolkning av spørsmålet. På bakgrunn av økonomiske og tidsmessige rammer, i tillegg til liten sannsynlighet for gjennomslag hos ulike bedrifter å iaktta IT-leder og toppleder over et gitt tidsrom, velger vi å foreta en aktiv tilnærmingsmåte med undersøkelser.

I undersøkelser kan man velge å foreta et personlig intervju, et telefonintervju eller en spørreskjema (Cooper, 1995). Personlig intervju er den mest kostbare og tidkrevende, samtidig som den er den mest verdifulle, og den som gir et mest riktig bilde av problemet man søker å få opplysninger om. Spørreundersøkelser er en kvantitativ tilnærming hvor spørreskjemaer mailes rundt til respondentene. Slike undersøkelser krever mindre ressurser hva gjelder mennesker og tid, samtidig som geografiske hindringer er fjernet. Dessverre viser det seg at svarprosenten ved slike undersøkelser er meget lav, samtidig som sjansen for misstolknig er høy. Telefonintervju er en blanding av de to førstnevnte, men også denne typen lider av lav svarprosent. Tabell 4 under viser nærmere oversikt over fordeler og ulemper ved de ulike metodene.

Tabell 4: Fordeler og ulemper ved ulike datainnsamlingsmetoder. Etter Cooper (1995).

Våre respondenter er IT-leder og toppleder, og deres tilgjenglighet er meget begrenset, slik at telefonintervju og spørreskjema sannsynligvis vil få en meget lav svarprosent. I tillegg vil personlig intervju åpne i større grad muliggjøre bedre kommunikasjon mellom intervjuere og intervjuobjekt. Dette vil være et viktig element ettersom vi etterstreber en dypere forståelse av samspillet i vår forskningsmodell. Vi velger personlig intervju.

Personlig intervju overgår både telefon og spørreundersøkelsesskjemaer vedrørende kvaliteten på informasjonsinnhetning. Vi kan gjennom denne formen gjøre mer for å sikre kvaliteten på mottatt informasjonen enn ved andre metoder. Vi er i stand til å notere forhold og legge tilleggsspørsmål og samle tilleggsinformasjon gjennom observasjon. Språk kan endres slik at forståelse for spørsmål lettere kan bli besvart. Cooper (1995) nevner 3 suksessfaktorer ved personlig intervju:

• tilgang til informasjon fra respondenten.
• en forståelse hos respondenten for hans rolle
• adekvat motivasjon fra respondentene til å samarbeide

Disse punktene vil vi dekke gjennom vår deltagelse ved intervjuene, samtidig som vi håper repsondentene er kompetente og har nødvendig tilgang til informasjonen vi etterlyser.

Cassell & Symon (1994) skiller mellom 3 hovedtyper av kvalitative intervjuer:

1. Qualitative Research Interview, som er et klassisk kvalitativt intervju som i liten grad er strukturert på forhånd utover overordnet tematikk som ønskes behandlet under intervjuet. Intervjuer styrer retningen ut fra fremdriften og innholdet i intervjuet på stedet, og intervjuer vil besørge at relevant tematikk blir drøftet. Intervjuene preges i stor grad av intervjuobjektets respons og væremåte. Denne metoden benyttes gjerne når man undersøker ukjent terreng, og når man er usikker på hva slags svar intervjuobjektet vil servere, slik at man totalt sett i liten grad er i stand til å forutse intervjuets fremdrift og innhold.
2. Structured Interview, som er et personlig kvalitativt intervju hvor intervjuguiden er detaljert og sentral. Istedenfor å omhandle tematikk og emner er her spørsmålene i større grad ferdig formulert, og intervjuet vil følge en på forhånd fastsatt fremdrift og struktur. Intervjuene preges i mindre grad av intervjuobjektets respons og væremåte, ettersom det i liten grad inviteres til det gjennom det fastlagte strukturen. Denne metoden benyttes gjerne når man søker detaljkunnskap om et allerede kartlagt terreng, slik at man i stor grad kan forutse svarene.
3. Structured Open Response, som er en slags hybrid mellom to tidligere typene. I dette tilfellet kan spørsmålene og fremdriften være strukturert og fastsatt på forhånd, men samtidig inviteres intervjuobjektet til å svare fritt og å selv trekke frem relevante elementer uten at disse behøver å være eksplisitt angitt i spørsmålene. Ideelt sett vil dette føre til at intervjuet i stor grad følger en på forhånd planlagt struktur, samtidig som svarene fra intervjuobjektet i mindre grad påvirkes av utilsiktede anføringer i spørsmålets formulering. Denne metoden benyttes gjerne når man har rimelig god kjennskap til tematikken og når man til en viss grad kan forutse retningen på svarene.

Skillet mellom de tre typene er på mange måter en pragmatisk inndeling og konseptualisering for oversiktens skyld. De reelle intervjusituasjoner vil ofte inneholde elementer fra de ulike modellene. Vår intervjustrategi vil i hovedsak være av typen Structured Open Response, ettersom vi delvis er ute etter faktisk og kvantifiserbar informasjon, samtidig som vi er usikre på i hvilken grad intervjuobjektene kan gi oss dette. Samtidig ønsker vi å kartlegge tematikk som i mindre grad lar seg kvantifisere og forutse. Dette gjelder spesielt for vår avhengige variabel; koblingen mellom IT- og forretningsstrategi. Med denne metoden håper vi å kunne legge strukturelle føringer på enkelte deler av intervjuet, samtidig som vi står fritt til å benytte en mer induktiv og prøvende teknikk under andre deler av intervjuet. Et hovedpoeng er at intervjuobjektet i stor grad skal ha muligheten til å komme med relevante betraktninger på siden av spørsmålene, og det ivaretas i rimelig grad gjennom dette valget.

Intervjuguiden finnes som vedlegg 1.

Før selve undersøkelsen finner sted er det hensiktsmessig med en validering av instrumentene som er tenkt brukt. Pilotundersøkelse er en egnet metode for å detektere svakheter i design og instrumenter (Cooper, 1985). I tillegg vil en pilotundersøkelse gi validitet i dataene og sikre videre undersøkelse. Pilotundersøkelsen kan avdekke respondentens interesse i forskjellige stadier, slik at man kan registrere om respondenten kjeder seg eller er interessert i de ulike spørsmålene (Cooper, 1985). Meningen med spørsmålene vil under pilotundersøkelsen bli verifisert, og respondentens persepsjon av og respons til spørsmålet kan bli detektert. Samtidig vil pilotundersøkelser avdekke tid nødvendig for å komme gjennom undersøkelsen. En pilotundesøkelse bør være av samme type som den virkelige undersøkelsen, både hva gjelder repsondenter og fremgangsmåte. Vi valgte derfor ut IT-ledere i henholdsvis Cappelen Forlag og Franzefoss som respondenter til vår pilotundersøkelse og utførte intervjuene på samme måte som tenkt ved selve undersøkelsen.

Første steg i pilotundersøkelsen var å fremlegge intervjuguiden for en medstudent i klassen for å finne åpenbare feil eller mangler som måtte fjernes før intervjuene med IT-sjefene i Cappelen og Franzefoss fant sted. Ved denne gjennomgangen fant vi ikke grunn til å foreta noen store endringer.

Vi utførte pilotundersøkelsen på én dag og hadde derfor god mulighet til å samle alle inntrykkene og få et godt bilde av situasjonen. Cappelen var første bedrift vi besøkte. Intervjuet foreløp litt stakato og bar preg av å være første gang vi utførte en slik undersøkelse. I dette intervjuet ble vi gjort oppmerksom på et par problemer som vi senere tok til etterretning. Dette var blant annet i forbindelse med koblingen mellom IT-strategi og forretningsstrategi, hvor bedrifter med ulike forretningsenheter har ulike strategier og det ikke er mulig å oppnå et allmenngyldig svar for bedriften. Man må her på forhånd bestemme hvilken enhet man ønsker å undersøke, (evnt. alle men på grunn av tidsaspektet er dette vanskelig). I tillegg ble det klart at måten en IT-avdeling er organisert på gjennom drift, støtte og utvikling er retningsgivende for mye av IT-strategien. Det vil derfor være hensiktsmessig å spørre om IT-avdelingens inndeling i selve undersøkelsen. Franzfoss var andre bedrift i pilotundeersøkelsen. Dette intervjuet forløp mer smidig enn det første. Spørsmålene satt løsere, og vi fant det enklere å følge opp utsagn og gjerne relatere disse til senere spørsmål i intervjuet. Etter dette intervjuet kom det frem at det i forbindelse med kartleggingen av IT-strategien til en bedrift vil være aktuelt å få klarhet i selve prosessen som ligger til grunn for IT-strategien. Kunnskap om hvordan utarbeidelsen av IT-strategien skjer, vil gjøre det lettere å plassere de IT-strategiske spørsmålene.

Siden vår oppgave ser på forholdet mellom IT-leder og toppleder, ønsket vi å intervjue topplederen også. Vi var usikre på hvor lett det ville være å få tak i topplederne, og valgte, i pilotundersøkelsen, å la IT-sjefene svare på vegne av topplederen. Konfrontert med hvorvidt toppleder ville være positiv til deltagelse i vår undersøkelse, svarte begge respondentene at de trodde topplederen i deres selskap ville være positivt innstillt. I selve undersøkelsen vil vi derfor intervjue både toppleder og IT-sjef.

Oppgavens avhengige variabel bygger i sin helhet på undersøkelsen til Chan (1993;1997). Hennes undersøk